Alle tiders historie

Aviser som kilder

Aviser kan være interessante kilder til historiske hendelser fordi de utgis fortløpende etter at noe har skjedd. I aviser finner vi tekster som beskriver hendelser, og tekster som gir uttrykk for meninger og holdninger i samtiden. Beskrivende tekster kan brukes som beretninger om hvordan folk opplevde hendelser der og da. Det kan være i form av førstehåndsberetninger der journalister eller andre skribenter forteller om noe de har opplevd selv, eller i form av andrehåndsberetninger der journalistene setter sammen en historie basert på hva andre har fortalt.

Ved bruk av andrehåndsberetninger må vi være oppmerksomme på at journalisten kan ha gjort en del valg som kan påvirke oppfatningen vår av historien. Det er heller ikke sikkert at journalisten har gjengitt eller forstått kildene sine riktig. Ved bruk av førstehåndsberetninger bør man særlig være oppmerksom på at folk som forteller om dramatisk hendelser som nettopp har skjedd, kan være i sjokk eller på andre måter sterkt preget av hendelsen. Videre gjelder selvfølgelig de samme kildekritiske perspektivene på bruk av beretninger som du finner beskrevet i oppslaget "Historieforståelse og metoder" i Alle tiders historie (læreboka).

Aviser har også mye normativt innhold, det vil si tekster som gir uttrykk for meninger, holdninger, målsettinger etc. Slike tekster kan være interessante å bruke som levninger. Å bruke en kilde som levning, vil si å søke svar på hva den kan si oss om opphavspersonen og opphavssituasjonen (avisa og tiden den ble til i). I perioden fra cirka 1880 til 1980-årene var for eksempel norske aviser i stor grad eid eller på andre måter nært knyttet til politiske partier. Partitilhørigheten kom særlig til uttrykk i leder- og kommentarspalter i denne perioden. I Tyskland fantes ifølge historikeren Einhardt Lorenz rundt 700 aviser og blader med antisemittisk innhold i begynnelsen av Weimarrepublikken*. Det sier oss noe om utbredelsen av antisemittiske holdninger i Tyskland allerede før Hitler kom til makten. 

Beretninger kan også brukes som levninger. Da er vi opptatt av hva utforming, vinkling og annet kan si oss om prioriteringer, holdninger og eventuelle føringer hos journalisten, i avisa og i samtiden.  Hvis vi for eksempel studerer norske aviser fra okkupasjonstiden 1940-45, vil man se at hendelser som angår Tyskland, okkupasjonsstyret og Tysklands krigføring framstilles positivt, mens de alliertes krigføring enten er negativt omtalt eller ikke omtalt. Dette gjenspeiler tidens nazistiske avissensur. Likevel hendte det at avisene klarte å snike inn kritikk av okkupantene. Sommeren 1940 ble for eksempel redaktøren i avisa Nybrott i Larvik innkalt til det tyske politiet fordi stoff om Tysklands og Italias krigføring var blitt plassert på siste side istedenfor første. Dessuten hadde en artikkel om påkjørsel av en ku mellom Larvik og Sandefjord fått mye større spalteplass enn en tale av Hitler som avisa hadde fått beskjed om å trykke. De journalistiske valgene viser redaksjonens motstandsvilje mot okkupantene.

* Weimarrepublikken: En betegnelse på Tyskland fra 1919 til Hitlers maktovertakelse i 1933.

Oppgaver:

1. Hvorfor kan aviser være interessante kilder til historiske hendelser?

2. Hva er forskjellen på førstehånds- og andrehåndsberetninger, og hvilke kildekritiske perspektiv er viktige i denne sammenheng?

3. Gi eksempler på normativt innhold i aviser.

4. Hva vil det si å bruke en kilde som levning?

5. Hvordan kan aviser brukes som levninger?

Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider