Alle tiders historie

Bruk av tall og statistikk

Folketellinger, skattelister og regnskap er eksempler på kilder som bygger på tall. Slike kilder kan gi nyttig informasjon om historiske hendelser eller perioder, men det er viktig å undersøke hvordan tallene er samlet inn, hvem som har gjort det, hva eller hvem som er med i tellingen, og hva eller hvem som ikke er det. Ofte er det knyttet stor usikkerhet til tallmateriale fra eldre tid.

Anslaget over befolkningsutviklingen i Europa i middelalderen er hentet fra boka Europa tar form (CappelenDamm, 2010) av middelalderhistorikeren Sverre Bagge. Tallene er usikre fordi det er få kvantitative kilder (kilder basert på tall) om befolkningen i middelalderen. I noen områder kan historikerne danne seg et visst inntrykk av folketallet gjennom kvantitative kilder som folketellinger, skattelister og godsregnskap. I områder der slike kilder mangler, må historikerne forsøke å beregne folketallet ut fra hva de kjenner til fra andre områder på samme tid, eller ut fra folketallet i området på et annet tidspunkt.

 Oppgave:

Hva sier tallene oss om befolkningsutviklingen i Europa?

 

 

 

 

 

 

 

 

%MCEPASTEBIN%

Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider