Alle tiders historie

En kilde brukt som beretning og som levning: Et eksempel

Snorres kongesagaer, Heimskringla, er en viktig kilde til norsk middelalderhistorie. Den ble skrevet i 1220-årene av islendingen Snorre Sturlason (1178-1241), og forteller om de norske kongene fra vikingtiden fram til 1177. Heimskringla kan brukes både som beretning og levning. Bruken avhenger av hvilke spørsmål vi søker svar på.

På den ene siden kan vi undersøke hva Snorre forteller om de norske kongene. Da brukes Heimskringla som en beretning. På den andre siden kan vi studere hva Heimskringla sier oss om Snorre og hans miljø og samtid. Da bruker vi Heimskringla som levning. Historikeren Halvdan Koht pekte i et foredrag i 1914 på at Snorre selv levde i en tid der det lenge hadde vært maktkamp mellom kongsemner (folk som mente de hadde rett til å bli konge) og stormenn som støttet ulike kongsemner. Denne maktkampen mente Koht hadde påvirket Snorres utforming av Heimskringla. For også Heimskringla handler om hvordan ulike kongsemner, støttet av forskjellige stormenn, kjempet om å bli konge over hele Norge.

Oppgave:

Hva er forskjellen på å bruke Heimskringla som beretning og som levning?

Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider