Alle tiders historie

Kan vi lære historie av fiksjonsfilmer (spillefilmer)?

Nedenfor finner du utdrag fra to tekster som drøfter hvilket faglig utbytte vi kan ha av fiksjonsfilmer (spillefilmer) med historisk innhold.

 

I. Om fiksjonsfilmer som kilde til historiske hendelser: 

Fra Heum, Trond (2008): Max Manus, filmstudieark. Film og Kino       http://www.filmweb.no/skolekino/article1012279.ece

"En spillefilm (fiksjonsfilm) kan ikke alene brukes som en historisk berettende kilde. Selv om mange filmskapere tar utgangspunkt i historiske kilder som forteller om hendelser og personer, skal en filmhistorie først og fremst fungere som nettopp film. Det vil si at historien må tilpasses filmmediets rammer, inkludert sjangeren, dramaturgien (handlingsoppbygningen) og tidsrammen.

Filmskaperne må derfor gjøre et utvalg av handlingselementer og karakterer, der målet primært er å skape en enhetlig historie som griper publikum. Det kan da være nødvendig å utelate eller forenkle ting, noen ganger også å legge til fiktive (oppdiktede) hendelser for å tydeliggjøre spesielle sider ved den historiske perioden eller den historiske personen filmen handler om. Hvor og når hendelser fant sted kan også bli endret i filmen av hensyn til dramaturgien. For eksempel er det vanlig at alle sentrale karakterer introduseres og møter hverandre tidlig i filmen, selv om de i virkeligheten møtte hverandre på ulike tidspunkt og steder. På den måten foretar filmskaperen en del kunstneriske valg som innvirker på publikums oppfatninger av historien. Det samme skjer gjennom bruken av filmatiske virkemidler som bildeutsnitt (avstanden til objektene), kameravinklinger og kameraføring, lys og lyd.

Handlingen i en spillefilm med historisk utgangspunkt må derfor alltid sammenliknes med historiske kilder og historiefaglige framstillinger som lærebøker, oppslagsverk og lignende før vi kan trekke slutninger om hvordan ting kan ha vært i fortiden. På den andre siden kan en spillefilm gjennom kulisser, autentiske opptakssteder (steder der de historiske hendelsene faktisk skjedde), kostymer og andre rekvisitter, hårfrisyrer etc. gjøre det lettere å forestille seg fortidens hendelser og personer. Dette forutsetter at filmskaperne har gode kunnskaper om perioden og tenker nøye gjennom alle sider ved opptakssituasjonen. Blant annet vil det være andre bakgrunnslyder på opptakssteder i dag enn det var på den tiden hendelsen virkelig fant sted, noe som gjør det nødvendig å bearbeide opptakslydene etterpå... Om vi må være varsomme med å bruke en spillefilm som historisk beretning, kan den historiefaglig sett være svært interessant å bruke som såkalt levning. En levning kan defineres som en rest fra fortiden, og en film er jo også en slik rest fra tiden den ble til. Når vi bruker en historisk kilde som levning, er vi opptatt av hva kilden gjenspeiler av holdninger, erfaringer, oppfatninger, målsettinger osv hos filmskaperne og i deres miljø eller samtid".

Oppgaver:

1. I teksten hevdes det at en spillefilm alene ikke kan brukes som en berettende kilde. Hva er begrunnelsen?

2. Hvilke eksempler på vanlige filmkunstneriske grep nevnes i teksten?

3. Hvilken nytte mener tekstforfatteren at man kan ha av spillefilmer med historisk innhold?

4. Noen spillefilmer inneholder autentiske bilder (bilder fra den virkelige hendelsen filmen bygger på). Hva kan være årsaken til at filmskapere bruker slike bilder? Hvilken betydning har det for publikum? 

5. Hvordan kan en spillefilm brukes som levning?

 

 II. Om fiksjonsfilmens styrke:

Fra Robert A. Rosenstone (2012): History on film. Film on history, Pearson Education Limited:

«Vi lever i en kultur der vi har alle blitt betinget til å se historie som noe solid, tungtveiende og (tilsynelatende) evig, i tråd med det store volumet av nasjonale og verdenshistoriske bøker som historien for ofte blir nedgravd i. Men slik er det ikke. Historie er, snarere, en sjanger eller for å være mer presis, en rekke sjangrer, hver med sine egne konvensjoner og praksis som tjener til å definere den type fortid man viser fram (... ) Forskere kan konstruere, rekonstruere eller dekonstruere fortiden, og deres valg av sjanger (...) vil styre betydningen av deres arbeid (…)

Jeg sier ikke at fakta ikke eksisterer. Jeg sier at historiske fortellinger eller argument følger visse spor, og at de sporene som er valgt blir utpekte `fakta` når de brukes som deler av historiske verk. For regissøren av den dramatiske filmen, som må skape - og det er nødvendig å understreke dette poenget - en fortid som passer til krav og tradisjoner innenfor både visuelle medier og dramaturgi, betyr dette at du trenger å gå utover grunnleggende `fakta` basert på bevis funnet i bøker eller arkiver. Denne prosessen med oppfinnsomhet er ikke, slik noen kanskje tror, svakheten ved den historiske filmen, men en betydelig del av dens styrke (…) Uten den store graden av oppfinnsomhet og komprimering som preger selv de mest nøyaktige forsøkene på å lage film, ville historien ikke blitt dramatisk, men heller fått en løs og utflytende form som i atskillig mindre grad ville være i stand til å gjøre fortiden interessant, forståelig og meningsfull (…)

Sett under ett utgjør alle disse elementene fiksjonsfilmene som bringer oss historie - her og nå. Fiksjonsfilmene involverer oss gjennom den unike opplevelsen av mulige realiteter i hendelser og situasjoner. De skaper følelsen av at vi ikke bare ser historie, men faktisk lever gjennom hendelser i fortiden og opplever (eller tror vi opplever) hva andre følte i tider med krig, revolusjon og sosiale, kulturelle og politiske endringer. Det er dette som utgjør den historiske filmens bidrag og som er på samme nivå som argumenter og metaforer, særlig fordi det engasjerer til større diskusjon om historien.  Med det mener jeg hvordan den aktuelle filmen er knyttet til, reflekterer, kommenterer og/ eller kritiserer den allerede eksisterende mengde data, argumenter og debatter om emnet (…)»

 Oppgaver:

  1. Hva mener forfatteren med at historie er en rekke sjangrer?

  2. Hvilken betydning har sjangeren for en historisk framstilling?

  3. Hvilke likhetstrekk er det mellom historikerens og filmregissørens arbeid, og hva er den store forskjellen?

  4. I teksten blir det hevdet at de kreative grepene som må gjøres i en fiksjonsfilm, ikke er filmens svakhet – men heller en betydelig del av dens styrke. Hva er begrunnelsen?

  5. Hvilken faglig nytte mener forfatteren at vi kan ha av fiksjonsfilmer med historisk innhold?

 

 

Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider