Alle tiders historie

D-dagen 6. juni 1944 (kildeoppgave)

Sersjant John R. Slaughter, fra D-kompaniet, 1. bataljon 116. regiment, forteller om landgangen på Omaha Beach i Normandie på D-dagen, 6. juni 1944:

“Mens vi nærmet oss Normandie kunne vi høre det stadige drønnet fra bombeflyene som detonerte, og branner som lyste opp skyene på den mørke himmelen. Før vi gikk om bord i båtene, tok venner farvel og ønsket hverandre lykke til… De fleste mente at selve landgangen kom til å gå greit, men at vi senere kunne regne med harde motangrep. Dette bekymret oss ikke noe særlig, for når vi kom så langt, ville vi bli forsterket med stridsvogner, artilleri og flystøtte inntil brohodet ble sterkt nok til at vi kunne bryte ut.

Vi var to mil utenfor kysten da vi inntok plassene våre i landgangsfartøyene, og så ble vi vinsjet ned på de høye bølgene. .. Det var grov sjø i Den engelske kanal, og det tok ikke lang tid før vi ble nødt til å hjelpe pumpene ved å øse med hjelmene. Kalde bølger slo inn over rekka, og snart var vi helt gjennomvåte. Selv brukte jeg kappen til å beskytte meg mot havet, men det førte til oksygenmangel som gjorde meg sjøsyk…

Omtrent tre hundre meter fra stranden ble vi møtt med artilleriild. Nærgående granater kastet kaskader av vann opp i luften, som deretter regnet ned over oss. Styrmannen ropte at han var nødt til å senke rampen, og at vi måtte gå fra borde straks. Jeg satt langt framme i båten og hørte sersjant Norfleet innvende: `Disse mennene bærer tung rustning, og dere skal frakte dem helt inn`. `Men vi kommer til å bli drept alle sammen`, jamret styrmannen.  Norfleet tok tjenestepistolen sin opp av hylsteret og satte den mot hodet på sjømannen: `Helt inn!`…

Min eneste tanke da vi nærmet oss stranden, var at hvis jeg ikke snart kom meg ut av båten, ville jeg dø av sjøsyke. Jeg hadde aldri vært sjøsyk før. Svimmelheten ble til kvalme, og senere til brekninger. I overbevisning om at jeg var immun mot sjøsyke, hadde jeg gitt spyposen til en kamerat som allerede hadde fylt opp sin. Derfor brukte jeg det jeg hadde for hånden – hjelmen…

Vi innså nå at dette ikke kom til å bli så lett. Ingen hadde regnet med at fienden ville gi oss så sterk motstand allerede i vannkanten. Vi hadde trodd at A- og B-kompaniet skulle ha sikret stranden når vi kom inn. Men i virkeligheten var det foreløpig ingen som hadde satt sine ben i denne sektoren… Vi var skrekkslagne. Noen pissa på seg, andre gråt helt uhemmet, og mange måtte rett og slett stålsette seg for å få jobben gjort…

Da vi nærmet oss stranden ble rampen senket. Granatene eksploderte vekselvis i vannet og ved strandkanten. Krypskyttere lå i skjul blant klippene og skjøt på soldatene én for én, og det kom plutselige skrik fra dem som ble truffet. Vannet ble farget rødt av blod. Drønnet fra eksplosjonene, smatringen fra maskingeværene og bombardementet fra skipene var fullstendig øredøvende, og lukten av krutt skulle for alltid feste seg i hukommelsen vår – for alltid forbundet med død og fordervelse…

Det var veldig vanskelig å få av seg den tunge utrustningen, og hvis man var dårlig til å svømme, var det stor fare for at man druknet før man hadde fått luft i flytevesten… Mange døde fløt i vannet. Det var også noen levende som lot som om de var døde, og lot tidevannet føre dem inn mot stranden”.

Fra Michael Tamelander og Niklas Zetterling (2004): D-dagen. Den allierte invasjonen i Normandie 1944, Spartacus Forlag.

Omaha Beach: Kodenavn for ett av de alliertes landgangssteder i Normandie. De øvrige landgangsstedene bar kodenavnene Utah, Sword, Juno og Gold.

 

Oppgaver:

1. Hva slags kilde er dette?

2. I hvilken grad mener du kilden er relevant og troverdig?

3. Hvilke kildekritiske perspektiver vil du trekke inn i arbeidet med kilden?

4. Hvilke forventninger har John R. Slaughter til invasjonen i forkant, og hvordan endres disse underveis?

5. John R. Slaughter og hans medsoldater ble fraktet inn til stranden på landgangsfartøyer. Finn ut hva som kjennetegnet landgangsfartøyene, og hvilken betydning de hadde for invasjonen.   

6. Sammenlikn innholdet i kilden med framstillingen av landgangen på Omaha Beach i filmen Save Privat Ryan (Steven Spielberg, 1998). På youtube.com finner du klipp fra filmen.

7. Hva kjennetegner en spillefilm?  I hvilken grad mener du vi kan lære historie gjennom en spillefilm?

8. Undersøk hvorfor invasjonen på Omaha Beach ikke gikk helt som forventet.

9. Undersøk hvordan invasjonen artet seg på de andre landgangsstedene i Normandie.

10. Undersøk hva som ligger i betegnelsen D-dag.

Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider