Alle tiders historie

Kildeoppgaver: Norske aviser om jødene

Kildeoppgaver: Norske aviser om jødene

Nedenfor finner du et utvalg artikler fra norske aviser i mellomkrigstiden som omtaler behandlingen av jødene i Nazi-Tyskland. De er alle hentet fra temaavisen Forfølgelsene 1933-45, utgitt av HL-senteret i Oslo (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter).

Artiklene handler om følgende hendelser:

* 1.april 1933 gjennomførte nazistene en boikottaksjon mot jødiske butikker, banker og kontorer. Du kan lese utdrag fra seks norske avisers referat av hendelsen, samt to lederartikler om jøder og jødehat skrevet med utgangspunkt i boikottaksjonen.

* Krystallnatten mellom 9. og 10. november 1938, som du kan lese om i Aftenpostens utgave fra dagen etter.

* En tale som Hitler holdt 30. januar 1939, hvor han truet med å utrydde jødene i Europa. Talen er omtalt i Aftenposten, Dagbladet og Arbeiderbladet dagen etter.

 

Om boikottaksjonen 1. april 1933:

Aftenposten 4. april 1933, leder:

 Jødehat

 Det kan ikke være tvil om at tyskernes aksjon mot jødene i disse dager skaper en forsterket jødesympati ute i verden, som disse Israels sønner neppe fortjener.

Imidlertid mangler vi her i landet forutsetninger for å kunne dømme rettferdig om aksjonen mot jødene. Vi vet ikke noe om i hvilken utstrekning det tyske folks lidelser skyldes jødenes metoder og mentalitet. Vi vet bare at de er blitt forhatt, og vi får gå ut fra at dette ikke skyldes bare mindreverdighetsfølelse og misunnelse, men har reelle årsaker.

[...]

Å dømme etter de mange innlegg vi har mottatt om dette spørsmål, er der også her i landet adskillig jødehat.

Man beskylder dem bl.a. for å være vel flinke til å lage fordelaktige konkurser. Men etter at gjeldsnedskrivning er blitt et legitimt politisk krav, kan vi ikke på den hvite rases vegne anstille oss særlig moralsk indignert i den anledning. Derimot kan vi innrømme at en tusenårig kamp mot allverdens vanskeligheter har gitt jødene en spesiell smidighet og en særlig begavelse i å øyne muligheter og utveier i alle situasjoner – egenskaper som vi på vår side burde møte med solide lover, med germansk dyktighet og med forsterket årvåkenhet. Vi kan ikke befri oss fra den tanke, at det også skyldes svakheter hos oss selv, når jødene så ofte trekker det lengste strå.

 

Dagbladet 1. april 1933, leder:

 Jøder

 [...]

Påskuddet for boikotten er alle de løgner som skal ha stått i utenlandske blad om grusomheter mot jøder i Tyskland. I norsk presse har vi sett meget lite av slike meddelelser. Utlandet begynte først å skrive da nazistene kastet ut jøder av sine livsstillinger over hele Tyskland, først og fremst jurister og leger, senere mange andre. Det er offisielt program, det bekreftes i hundrevis av offisielle meddelelser i den sensurerte pressen og i ministertalene. Overfor dette hårreisende faktum svares det indignert at legemlige grusomheter mot jødene ikke er forekommet. Men å få ødelagt hele sin borgerlige virksomhet, det man har utdannet seg til og viet sitt liv, og bli kastet på gaten i nød og elendighet, fordi man er av en bestemt folkerase - er ikke det en like hard skjebne som om man var blitt legemlig pint og plaget. Alt dette foregikk før noen utenlandsk avis skrev - det var derfor de begynte å skrive. Og hele verdens presse vil forsømme sin plikt, om den ikke prøvde å reise all sivilisert opinion mot slikt.

[...]

Norges største dikter Henrik Wergeland ligger begravet på Vår Frelsers kirkegård, og hans gravstein er reist av takknemlige jøder. Det har vært vår stolthet at Wergeland var en av verdens store foregangsmenn i kulturkampen mot rasefordommene og forfølgelsen. Ennå holder vi hans merke høyt.

  

Adresseavisen 3. april 1933:

En dags gjennomført tysk jødeboikott

Jødisk sakfører lynsjet etter å ha skutt nazist.

Et sammenstøt i Frankfurt. Ellers forløp boikottdagen uten spetakler.

I går ga tyskerne atter et fullgyldig bevis på sin enestående disiplin. Den uhyre boikottaksjon mot jødene ble utført praktisk talt uten sammenstøt av noen som helst art. I Berlin ble ikke et utstillingsvindu knust, ikke en jøde personlig forulempet.

[...]

Men ikke bare det tyske publikum har vist disiplin. Gårsdagen har også levert et ubedragelig bevis for S. A.-mennenes jernharde selvtukt og beherskelse. Selv i ganske vanskelige situasjoner opptrådte ”brunskjortene” med fasthet, men alltid med stor takt og verdighet, og de lot seg ikke bringe ut av fatning.

Det er klart at en dags boikott har ikke tilføyet den jødiske forretningsstand, de jødiske leger og de jødiske advokater noen nevneverdige økonomiske tap.

[...]

Boikottvaktpostene hadde for øvrig en forholdsvis lett oppgave, da de jødiske forretningsinnehavere valgte å lukke sine butikker. Det viste seg nemlig meget hurtig at ikke et menneske gjorde forsøk på å betrede en boikottet forretning. Jøder fikk uhindret gå inn i de boikottede forretninger, men hvis en kristen gjorde mine til det, ble han straks notert og ført opp i et kartotek som jødevenn. [...]

 

Nationen 3. april 1933:

[...]

Den nasjonalsosialistiske landsleder for propaganda, Schulze-Wechsungen, talte i går i Berlin kringkasting om boikottaksjonen. Han erklærte at boikotten var blitt gjennomført med glimrende disiplin. Jødene fikk nå tre dagers betenkningstid, og de hadde sin skjebne i sin egen hånd. Hvis redselsetterretningene ikke stanset ville man ”ta jødene om deres hjerte” – nemlig om deres pengepung.

[...]

 

Arbeiderbladet (Dagsavisen) 1. april 1933:

[...]

I byen Arensberg i Sachsen marsjerte i [går] formiddag sterke nasjonalsosialistiske avdelinger gjennom gatene, og nasjonalsosialistiske stormavdelingsfolk stilte seg som vaktposter foran alle forretninger hvis innehavere er jøder. Alle kunder som gikk ut av slike forretninger fikk et stempel påtrykt følgende innskrift i ansiktet: ” Vi er forrædere som kjøper hos jøder”.

[...]

Bergens Tidende 3. april 1933:

[...]

”Daily Telegraph” sier at den hele dags boikott i Tyskland var meget kostbar og vil etter protest av engelske og amerikanske finansjøder neppe bli gjentatt.

[...]

 

Boikottaksjonen - kildeoppgaver:

  1. Sammenlikn hvordan de ulike avisene omtaler boikottaksjonen. Hvilke sider ved hendelsen legges det vekt på? Hvilket inntrykk får du av avisenes holdning til nazistene og behandlingen av jødene?
  2. Sammenlikn synspunkter og argumentasjon i de to lederartiklene.
  3. Finn ut hvilken funksjon lederartikler har i en avis. Diskuter hvilken betydning avisenes holdninger til jødene kan ha hatt for nordmenns holdninger til jødene i mellomkrigstiden.
  4. Avisene i Norge var på denne tiden nært knyttet til politiske partier og deres ideologiske grunnlag. Finn ut hvem Aftenposten og Arbeiderbladet støttet. Hvilken betydning mener du avisenes partitilhørighet og ideologiske grunnlag kan ha hatt for holdningen til nazi-Tyskland og jødene?

 

Om Krystallnatten 9.-10. november 1938:

 

Aftenposten 11. november 1938:

Fantastisk uhyggelige scener i Berlins gater

 Pøbelen herjet vilt i de jødiske butikker.

Politiet arresterer ofrene, men lar voldsmennene være i fred.

 En jødeforfølgelse som vel savner sidestykke i dette århundre har i løpet av natten og de tidlige morgentimer rast over hele Tyskland. Det er all grunn til å tro at ansvaret for den fullkomment tøylesløse brutalitet påhviler de høyeste kretser i staten, som i raseriet over mordet i Paris har gitt den ekstreme nazimobb adgang til å ta seg selv til rette. [...] Alle større synagoger over hele landet er blitt brent og plyndret, og fra kl. 2 til 6 i natt ble samtlige jødiske butikkvinduer i Berlin og alle større provinsielle byer knust, innholdet røvet eller ødelagt av de ville banditter.

 Hele utplyndringen har foregått så planmessig at det ikke er den ringeste tvil om at den har vært nøye organisert.

[...]

Med den største grundighet gikk bandittene frem under plyndringen av de store synagoger. Alle jødiske symboler, skrifter og hellige ting ble revet i stykker, og det som var brennbart ble selvfølgelig stukket ild på. Ennå ved middagstider raste ilden i ruinene av de to største synagoger i Fasanenstrasse og Printzregentstrasse.

I hele dag har fasjonable gater som Kurfürstendamm så vel som gatene i fattige distrikter i Berlins østkant vært fylt av fullstendig vanvittige menneskemasser som slåss innbyrdes om det røvede gods fra de jødiske butikker. Enhver vil ha sitt bytte. Til å begynne med hadde de rasende banditter visstnok intet øye for annet enn ødeleggelse. Men utover morgenen grep røverivirksomheten om seg. Bandittene stormet opp i forretningenes lagre og kastet ut alt de kom over fra de knuste vinduene. Dette resulterte i ville kamper i gatene nedenfor, hvor kvinner, menn og barn slåss om varer, fra synåler til kostbare skinnkåper. Det patruljerende politi synes å ha mottatt instrukser om å tillate utplyndringen å gå sin gang. Det ble i hvert fall ikke foretatt noen arrestasjoner til tross for at de væpnede bander marsjerte støyende nedover de lange gater og slo ut vinduene til høyre og venstre med den største ro og grundighet.

[...]

Etter hva det erfares er også omtrent 100 ariske tyskere blitt arrestert for å ha gitt uttrykk for sin misbilligelse med pøbelens holdning. Kvinner som skjente på sine barn som løp av sted med leketøy de hadde funnet i en ødelagt jødisk butikk, ble spyttet på og på annen måte forulempet av pøbelen.

[...]

Utlendinger som forsøker å fotografere ødeleggelsene arresteres

 En mengde utlendinger som forsøkte å ta bilder av de ødelagte butikker og brennende synagoger ble arrestert av politiet, som for øvrig holdt seg passive til den forbryterske virksomhet som foregikk for deres øyne.

[...]

I mange tilfeller var ikke pøbelen tilfreds med å ødelegge jødiske butikker som ifølge tysk lov er markert med store, hvite bokstaver, men banet seg vei til private leiligheter hvor de brøt i stykker eller fjernet alle møbler. I mange tilfelle ble det laget store bål av levninger fra jødiske butikker og boliger ute i gatene. Biler som sto parkert utenfor jødiske hus ble også totalt ødelagt.

 Ofrene arresteres, men ikke voldsmennene

 Da vi i dag henvendte oss til politipresidiet for å få nærmere rede på disse fullkomment ville opptøyer, ble vi henvist til propagandaministeriet med ordene: ”Hele ansvaret for denne affære påhviler propagandadepartementet”. En mann i dette departementet innrømmet at tyverier var forekommet i enkelte tilfeller, men erklærte at dette for det meste måtte tilskrives barn og uansvarlige elementer som var tilstede i ethvert samfunn. Han medga også at eierne av de plyndrede jødiske butikker var blitt arrestert, mens det ikke var blitt foretatt noen arrestasjoner blant voldsmennene. Dette, forklarte han, var fordi politiet innså at pogromen var resultat av den ubeskrivelige indignasjon som det tyske folk følte overfor det skammelige mord på von Rath i Paris.

Pøbelen regjerer fullstendig i Berlins forretningsstrøk

Pøbelen regjerte fortsatt Berlin i hele ettermiddag, og horder av røvere var overalt på ferde med ødeleggelser. Jeg har sett adskillige antijødiske utbrudd i Tyskland i løpet av de siste 5 år, men intet så motbydelig som dette. På Kurfürstendamm ble det indre av alle de store fasjonable forretninger grundig ødelagt. Unge hylende banditter sprang omkring med hammere og rørstumper og slo til småbiter alt som falt i deres vei. Utenfor på gatene jublet en ondskapsfull masse som frydet seg over hvert knall og fall i det indre. Make til galskap har verden neppe sett i dette århundre. Og det som har skjedd i de siste timer tjener ikke den tyske nasjon til ære som kulturfolk. Rasehat og hysteri synes å ha tatt fullstendig forstanden fra mennesker som ellers er pyntelig og dannede. Jeg så flott antrukne damer som klappet i hendene og skrek av glede mens respektable mødre av middelklassen løftet opp sine babyer for at de skulle få se på ”moroen”. Butikkenes indre var snart en eneste ruinhop. [...] De flotte motesalonger Altaba og Rosner og det verdensberømte skohus Manfield var ikke forretninger lenger. Alle varer var kastet ned på gulvet, og mengden oppførte sin hysteriske dans under sang og jubel, mens verdier til tusener av mark ble trampet i stykker.

[...]

Jødenes organisasjon hadde tatt offisielt avstand fra mordet i Paris

 Det erfares at sentralorganisasjonen for jødene i Tyskland har sendt et telegram til den tyske regjering, hvori den gir uttrykk for sin fordømmelse av angrepet på von Rath. Dette er ikke blitt tatt til følge, og det er blitt forbudt pressen å nevne det.

[...]

 Goebbels forbyr ”videre demonstrasjoner mot jødene”

 Sent i ettermiddag ble det gjennom D.N.B. offentliggjort en proklamasjon fra propagandaminister dr. Goebbels som beskriver pøbelens overgrep som rettferdig og forståelig indignasjon blant det tyske folk over det kujonaktige mord på en tysk diplomat. Befolkningen forbys deretter på det strengeste å delta i videre demonstrasjoner mot jødene, da det endelige svar på Parismordet vil bli gitt jødene i form av lover og dekreter.

[...]

 Ikke ett jødisk butikkvindu tilbake

 Demonstrasjonene var ytterst vel organisert. De begynte kl. 02.30 i natt etter at alle ølstuer var stengt og politiet var trukket tilbake fra gatene. Fra da og like til morgenen hersket en Bartholomeusnatt – atmosfære over byen. Bander – hvorav mange i brunskjorter, stormet nedover alle gater og knuste vinduer i de jødiske butikker i byens sentrum. I løpet av en halv time var det ikke et jødisk butikkvindu tilbake.

[...]

I Franken, hvor jødehateren Julius Streicher regjerer, var utskeielsene om mulig enda voldsommere gjennomført. De jødiske skoler og synagoger ble nedbrent til grunnen og jødene ble drevet ut av sine hjem midt på natten hvoretter det ble tent på.

I Nürnberg dro en bande inn i et jødisk hus kl. 4 i morges og kastet 3 små barn ut av sine senger, hvoretter banden begynte å bryte i stykker alle møbler.

[...]

 

 Krystallnatten – kildeoppgaver:

  1. Hva skjedde under Krystallnatten? Hvilken hendelse brukte nazistene som påskudd til å gå løs på jødene? Bruk læreboka.
  2. Hvilken holdning synes Aftenposten å ha til nazistenes handlinger under Krystallnatten?
  3. Sammenlikn Aftenpostens omtale av Krystallnatten med omtalen av boikottaksjonen mot jødene i 1933. Hvilken endring synes å ha skjedd i avisens holdninger? Hva mener du kan være mulige årsaker til endringen?
  4. Sammenlikn Aftenpostens omtale av Krystallnatten med kilden om den samme hendelsen i læreboka ("Krystallnatten 9.-10. november 1938"). Hvorfor kan begge kilder kalles beretninger? Er de første- eller andrehåndsberetninger? Lag en punktvis oversikt over hendelser under Krystallnatten som framgår av begge kildene.

 

Om Hitlers tale 30. januar 1939:

 

Aftenposten 31. januar 1939:

 Hitlers tale

 Adolf Hitlers tale i går minnet mest om Karl den stores sverd: Den var lang og flat. Især lang forresten – den varte i to og en halv time. Og store sensasjoner bød den ikke på.

[...]

Men Tyskland kan ikke slå seg til ro med dette. Det står foran nye, uhyre oppgaver, som bl. a. gjør det nødvendig å forandre det tyske oppdragelsessystem og legge mer vekt på karakterdannelsen enn på eksakt viten: «En eneste handlekraftig mann er mer verdt enn ti begavede sveklinger,» sa føreren.

Nå – det kommer kanskje an på hva han bruker sin handlekraft til.

[...]

Oppsiktsvekkende var førerens kraftige utfall mot jødene, og hans trussel om at det kunne ende med deres utryddelse hvis de fortsatte sin krigsagitasjon mot Tyskland. Folkene vil ikke mer dø på slagmarkene for at jødene skal tjene penger på krigsjobberi. Og man skulle ikke komme til Tyskland og tale om humanitet; for Tyskland var etter krigen blitt alt annet enn humant behandlet – som jo sant er.

[...]

Det må visst sies at talen i går – som ble holdt ved riksdagsmøtet i Kroll-operaen – nærmest virket beroligende. Den truet ikke umiddelbart med krig, men uttalte endog ønske om et godt forhold til andre stater, forutsatt at de iakttar en sømmelig tilbakeholdenhet.

 

Dagbladet 31. januar 1939:

 [...]

Det frekkeste punkt i talen, skriver Times, var omtalen av andre nasjoners forsøk på å vegre seg mot å bli oversvømmet av ofrene for Tysklands rasepolitikk, en politikk som ville ha virket forferdende selv om Tyskland ikke hadde berøvet de utviste deres eiendom og dermed fratatt dem enhver eksistensmulighet i et annet land.

Det mørkeste punkt i talen, fortsetter bladet, var uttalelsen om at en ny krig ville bety en fullstendig utryddelse av den jødiske rase i Europa. Times gir uttrykk for bekymring for den tyske kirkes skjebne til tross for at Hitler bedyret at nazismen ikke var religionsfiendtlig. [...]

 

Arbeiderbladet (Dagsavisen) 31. januar 1939:

 [...]

Tyskland har ikke territorielle krav overfor Storbritannia eller Frankrike, bortsett fra koloniene, som det vil ha tilbake. En slik tilbakelevering ville bidra sterkt til en stabilisering av verdensfreden.

Endelig kom Hitler til jødene og uttalte som vanlig at de bærer skylden for all elendighet. Han tok også fatt på kirken og hevdet at nazi ikke hadde lagt hindringer i veien for andre prester enn de som drev politisk virksomhet, og det aktet en fortsatt å gjøre.

Talen sluttet med forsikringen om at Tyskland ønsker å leve i fred med alle land. [...]

 

Hitlers tale – kildeoppgaver:

 

  1. Hvordan er Hitlers trussel mot jødene i talen 30. januar 1939 omtalt i Aftenposten, Dagbladet og Arbeiderbladet dagen etter. Hva synes avisene å være mest opptatt av; Hitlers holdning til jødene eller til verdensfreden?
  2. Bruk læreboka til å finne ut hva som menes med levninger og hva det vil si å bruke en kilde som levning.
  3. Hvorfor er avisartiklene som blir brukt i denne oppgaven, interessante som levninger?
  4. Diskuter om det internasjonale samfunnet ut fra Hitlers tale 30. januar 1939, og andre av hans uttalelser om jødene i mellomkrigstiden, kunne ha forutsett at jødeutryddelsen ville komme hvis det ble krig. Bruk læreboka, nettsidene til HL-senteret og eventuelle andre relevante historiske framstillinger til å løse oppgaven.

              

 

 

Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider