Alle tiders historie

Valgordninger og virkning (kildeoppgave)

I 1905 og 1919 skjedde det endringer i valgordningen i Norge. I 1905 ble den gamle ordningen med indirekte valg forlatt til fordel for direkte valg i såkalte enmannskretser. Fra 1920 ble ordningen med forholdstallsvalg gjort gjeldende.

Her finner du en beskrivelse av valgordningene:

"Flertallsvalg i enmannskretser (1905–1919): Velgerne skulle nå stemme direkte på stortingskandidatene, uten å gå via valgmenn. Landet ble inndelt i mindre valgkretser som hver valgte én stortingsrepresentant. Velgerne stemte direkte på representantene, og valget ble organisert slik at den kandidaten som fikk over halvparten av stemmene, var valgt. Dersom ingen fikk det, ble det holdt omvalg, og da var det tilstrekkelig med vanlig flertall.

 Ordningen med enmannskretser favoriserte de store partiene og svekket de mindre partienes muligheter.

 Forholdstallsvalg i flermannskretser (fra 1920): Med unntak av enkelte justeringer, er det denne valgordningen vi fortsatt benytter. Enmannskretsene er igjen erstattet av flermannskretser, og mandatene fordeles etter forholdstallsmetoden. Ordningen med utjevningsmandater ble innført før valget i 1989."

Fra stortinget.no

 

Oppgaver:

1. Bruk de to lenkene under til å sammenlikne antall stemmer og antall stortingsrepresentanter stemmene ga for Arbeiderpartiet og Venstre under valgene i 1915 og 1918. Hvilke utslag ser av valgordningen ser du? Hvordan tror du arbeiderbevegelsen opplevde dette? Undersøk i andre kilder hvilken betydning opplevelsen av valgordningen hadde for radikaliseringen av Arbeiderpartiet.

2. Sammenlikn så antall stemmer og antall stortingsrepresentanter stemmene ga for de to partiene etter valget i 1921. Hvilken utvikling har funnet sted? Hva skyldes det?

Lenker

Stortingsvalg 1906-2009: Godkjente stemmer etter parti/valglister

Stortingsvalg 1906-2009: Valgte representanter etter parti/valgliste

Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider