Alle tiders historie

Kildeoppgave: Versaillestraktaten

 
Versaillestraktaten, utdrag

 

Art. 42. Det er forbudt for Tyskland å opprettholde eller anlegge
festninger på den venstre bredden av Rhinen og på den høyre bredden av Rhinen
vest for en linje som går 50 km øst for elva.

 

Art. 43. Likeledes er det forbudt i den sonen som er beskrevet ovenfor,
å opprettholde eller samle både faste garnisoner eller midlertidig bevæpnete
styrker av noen som helst art, likeledes er militære øvelser av enhver art
forbudt, så vel som forberedelser til mobilisering.

 

Art. 44. Hvis Tyskland på noen som helst måte krenker bestemmelsene i
art. 42 og 43, betraktes det som en fiendtlig handling mot de maktene som har
signert denne traktaten, og som et forsøk på å forstyrre verdensfreden.

 

Art. 160. Seinest 31. mars 1920 må den tyske hæren høyst omfatte 7
infanteri- og 3 kavaleridivisjoner. Etter dette tidspunktet må den samlete
styrken av den effektive hæren i samtlige tyske delstater ikke overstige 100
000 mann, medregnet offiserer og depoter. Hæren er kun bestemt til å
opprettholde orden innen det tyske området og til grensepoliti.

Hele den effektive offisersstyrken, medregnet offiserer i stabene uten
hensyn til sammensetningen av disse, må ikke overstige 4000 (...).

 

Art. 173. Den alminnelige verneplikten avskaffes i Tyskland. Den tyske
hæren må bare settes opp og holdes ved like på grunnlag av frivillig
forpliktelse.

 

Art. 181. Etter utløpet av en frist på 2 måneder etter at denne
traktaten er trådt i kraft, må de aktive tyske sjøstridskrefter høyst beløpe
seg til: 6 slagskip, 6 små kryssere, 12 destroyere, 12 torpedobåter (...).

 

Art. 191. Det er forbudt for Tyskland å bygge eller skaffe seg
undervannsbåter, selv til handelsformål.

 

Art. 198. Tyskland må ikke opprettholde luftstridskrefter, verken til
lands eller til vanns.

 

Art. 203. Alle bestemmelser som angår hær, flåte og luftstyrker som
denne traktaten inneholder og som det er fastsatt en tidsfrist for
gjennomføringen av, skal gjennomføres av Tyskland under kontroll av felles
kommisjoner av de allierte spesielt oppnevnt til dette formålet av de allierte
hovedmaktene og deres assosierte.

 

Art. 231. De allierte regjeringer og deres assosierte regjeringer
erklærer, og Tyskland anerkjenner, at Tyskland og dets forbundsfeller er
ansvarlige for å ha forårsaket alle de tap og all den skade som de allierte
regjeringer og assosierte regjeringer og deres folk har lidt som følge av den
krigen som ble påtvunget dem ved angrepet av Tyskland og dets forbundsfeller.

 

Art. 232. De allierte og assosierte maktene anerkjenner at Tysklands
hjelpekilder ikke er tilstrekkelige for å yte full erstatning for alle disse
tap og skader, når det tas hensyn til den varige reduksjonen av hjelpekildene
på grunn av andre bestemmelser i denne traktaten.

 

De allierte og assosierte maktene krever imidlertid at Tyskland
forplikter seg til å erstatte all skade som er blitt påført de alliertes og de
assosierte maktenes sivile befolkning og dens eiendom i den perioden
vedkommende makt befant seg i krigstilstand med Tyskland, på grunn av det
nevnte angrepet til lands eller til vanns eller fra fra


Fra Dokumente der deutschen Politik und Geschichte von 1848 bis zur Gegenwart,  Wendler Dokumente-Verlag 1951. Denne oversettelsen er hentet fra  www.historievg3.cappelendamm.no


Oppgaver:

1. Hva slags kildetype er dette?

2. Hvordan vil du kritisk forholde deg til kilden?

3. Hvilken av paragrafene var særlig hard å akseptere for tyskerne?

4. Hva sier traktaten om Tysklands muligheter til å ha et militærvesen?

5. I hvilken grad ble disse bestemmelsene fulgt i Tyskland på kort og lang sikt?

 







Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider