Alle tiders historie

Tre kolonimodeller

I boka Globalhistorie 1750-1900 (CappelenDamm, 2010) beskriver historikeren Tore Linné Eriksen tre hovedmodeller for hvordan koloniseringen artet seg i Afrika:

"Den første av dem - handelskolonialismen - var mest utbredt i Vest-Afrika. Som vist ovenfor bidro malaria og andre sykdommer til at det lenge ikke var så fristende for europeerne å slå seg ned. Afrikanerne fikk derfor beholde mesteparten av jorda for selv å dyrke bomull, kakao eller kaffe til eksport, selv om det langs kysten også ble anlagt en del plantasjer og storgårder som rekrutterte arbeidskraft - nærmest på slavevilkår - fra innlandet. Dette var også den delen av Afrika som på forhånd allerede var sterkest engasjert i eksportproduksjon, slik at overgangen gikk lettere. De fleste steder var det også jord nok til nydyrking. Og selv om franske og britiske handelsselskaper som regel sikret seg enerett på eksport- og importhandelen, og dermed kom til å skvise ut kimen til et afrikansk handelsborgerskap, ble det i vanlige år nok igjen til at mange bønder fikk råd til å kjøpe forbruksvarer, bygge bedre boliger og sende barna på skole (...)

En annen form for kolonialisme, som særlig er kjent fra Belgisk Kongo, bygde på konsesjonsselskaper. Her ble utenlandske selskaper tildelt kontroll over mesteparten av landet, som de styrte nærmest som private eiendommer. Slik var det også i deler av det franske Sentral-Afrika, det tyske Kamerun og de portugisiske koloniene. I områder som Kongo viste utbyttingen av mennesker og raseringen av naturen seg fra sin mest utilslørte og brutale side, der gummi, elfenbein og tømmer ble eksportert uten tanke på virkningene på ressursgrunnlaget. Uttalige beretninger forteller om tvangsarbeid, tortur og massakrer, og kanskje ble folketallet halvert i løpet av noen få tiår (...)

Den tredje formen for kolonialisme finner vi i land med betydelig europeisk bosetting, som i Algerie, Kenya og store deler av det østlige og det sørlige Afrika. Det tales ofte om settlerkolonialisme eller om kolonier med europeisk jordokkupasjon, gruvekapitalisme og utstrakt bruk av migrantarbeidere. Her ble mange afrikanere drevet bort fra sine bosteder, og staten tok i bruk tvangsmidler for å skaffe europeiske storbønder både jord og billig arbeidskraft. I slike kolonier var myndighetene som oftest et lydig redskap for det hvite mindretallet på stedet, og både rasismen og den økonomiske utbyttingen ble mer direkte enn i andre land. Myndighetene forsømte det afrikanske jordbruket for at lokale bønder ikke skulle by europeiske farmere på uønsket konkurranse, og i Kenya ble det rett og slett forbudt for afrikanere å dyrke kaffe på egen jord".

Fra Eriksen (2010): Globalhistorie, CappelenDamm, side 335-337. 

 

Oppgaver:

1. Hva kalles de tre hovedmodellene for kolonialisme som er beskrevet i teksten ovenfor?

2. Hva kjennetegnet de ulike modellene?

3. Velg tre afrikanske land med ulik form for kolonisering. Undersøk hva som har kjennetegnet utviklingen i disse landene etter at de ble selvstendige. I hvilken grad mener du koloniseringsformen kan ha hatt betydning for landenes utvikling?

 

 

 

Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider