Alle tiders historie

Kilde: Britisk imperialisme

John A. Hobson: Imperialisme (1902)

John A. Hobson (1858-1940) var en av det fremste kritikerne av britisk imperialisme. Hobsons far var en styrtrik aviseier, og sønnen gikk inn i politikk og journalistikk etter studier ved Oxford universitet. Politisk befant seg på venstresiden. Han var kritisk til innskrenkingen av sivile rettigheter under 1.verdenskrig, og  han ivret sterkt for opprettelsen av Folkeforbundet.

Hobsons kanskje viktigste verk er "Imperialism". Det er et kraftig angrep på Storbritannias imperialisme som Hobson selv hadde opplevd på nært hold i Sør-Afrika. Hobson setter særlig søkelyset på sammenhengen mellom politiske, sosiale og økonomiske forhold og kulturelle konsekvenser. Imperialismen er etter hans syn ødeleggende både for de som styrer og de som blir styrt.

Læreplanmål: drøfte motstridende årsaksforklaringer på en og samme hendelse

(...)

Vi har sett at den [imperialismen] er motivert, ikke av nasjonens interesse som helhet, men av bestemte klasser som pålegger nasjonen en slik politikk til deres egen fordel. Blandingen av økonomiske og politiske krefter som utøver dette presset, har blitt underlagt nærmere analyse. Men vil oppdagelsen av disse samvirkende kreftene ødelegge eller stilne deres operative styrke? For denne styrken er et naturlig resultat av en usunn teori i vår utenrikspolitikk. Enkelt sagt, teorien er slik at en hvilken som helst britisk borger som, for privat glede eller profitt, legger ut på et dristig eventyr med sin person eller eiendom på en fremmed stats territorium, kan be om hjelp fra sin egen nasjon til å beskytte eller hevne ham dersom han eller hans eiendom er skadet, enten av den fremmede statens styresmakter eller innbyggere. Dette er en farefull doktrine. Den får alle nasjonens militære, politiske og økonomiske ressurset til å stå på pinne for hvilket som helst misjonærselskap som mener det har en spesiell plikt til å angripe de religiøse følelsene eller skikkene til et vilt folkeslag, eller for en uansvarlig utforsker som velger de stedene på jorda kjent for å være bebodd av fiendlige folk som ikke kjenner til britenes makt; de spekulative kjøpmennene eller gruveinvestorene søker naturlig nok mot de farlige og ukjente landene der fortjenesten fra en vellykket forretning vil være rask og stor. Alle disse menn, misjonærer, reisende, villmarksfarere, vitenskapsmenn, kjøpmenn, som på ingen måte er offisielle utsendinger fra dette landet, men som drives av private personlige motiver, står fritt til å kreve at den britiske nasjonen skal bruke millioner av pund og tusenvis av liv på å forsvare dem mot farer som nasjonen ikke har sanksjonert.

Det er samtidig riktig å legge til at skruppelløse statsmenn bevisst har brukt disse snikende metodene for å gripe inn. De har benyttet ethvert påstått overgrep mot private eventyrere og plyndrere som et påskudd for en straffeekspedisjon som resulterte i at det britiske flagget vaiet over nye territorier. Slik tillates de mest uvettige og uansvarlige medlemmer av vår nasjon å styre vår utenrikspolitikk. (...)

Men de sporadiske risikoene, alvorlige som de noen ganger har vist seg å være, er ubetydelige sammenlignet med de farene som er forbundet med de moderne metodene til den internasjonale kapitalismen. Det er ikke lenge siden industrien var regulert av politiske grenser, det økonomiske samkvemet mellom nasjoner begrenset til kommersielt bytte av varer. Den nye vanen med å investere kapital i fremmede land har nå nådd et slikt nivå at den velstående og politisk mektige klassen i Storbritannia mottar en stor og økende del av sine inntekter fra  kapital investert utenfor Det britiske imperiet. Denne voksende interessen som våre rikeste klasser har i land som de ikke har noen kontroll over, er en revolusjonær kraft i moderne politikk. Det betyr en stadig økende tendens til at de bruker sin politiske makt som borgere av denne staten til å blande seg inn i de politiske forholdene i stater der de har industrielle interesser.

(...) Imperialismen har derfor en dobbelt hensikt. Den sikrer de materielle interessene til den favoriserte klassen av investorer og kjøpmenn på bekostning av fellesskapet. Samtidig forsterker den konservatismens sak gjennom å avlede den offentlige energien og interessen fra intern politisk debatt til å handle om aktivitet på fremmed område.

(...) Påstanden om at imperialiststaten med makt underlegger seg andre folk og land for å gi de underkuede de samme tjenestene som hun selv tilbyr sine egne, er notorisk falsk. Hun har verken til hensikt eller er i stand til å tilby dem. (...) Imperialismen er et lastefullt nasjonalt valg, påført av selviske interesser som appellerer til begjæret etter å skaffe seg stadig mer og lysten til å skulle dominere. Et slik behov har overlevd i en nasjon som gjennom århundrer kjempet en dyrisk kamp for eksistens. Å gjøre en slik interesse til offisiell politikk innebærer en bevisst avvisning av den dyrkingen av de høyere indre kvalitetene som for en nasjon som for enkeltindividet, ville betydd fornuftens seier over dyriske impulser.

1 Hva er etter Hobsons mening drivkraften bak imperialismen?

2 Hvilken rolle har private aktører spilt når det gjelder britenes stadige utbredelse av sitt imperium?

3 Hvordan mener han imperialismen skader både undersåttene i fremmede land og britene selv?

4 Sammenlign Hobsons syn på imperialismen med Cecil Rhodes’ (Side 294/82/192) og Joseph Chamberlains ( side 305/93/203).

5 Hva slags kilde er dette? Bruk sjekkpunktene for kildebruk på oppslagssiden i læreboka.

 

Lenker

Empire - A Taste for Power

BBC-serie om det britiske imperiets historie fra 1763 og framover. Av og med Jeremy Paxman. Engelske undertitler. 59 minutter. Episode 1: Om britisk styre av India, Egypt, Palestine og Libya - helt fram til våre dager.
Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider