Alle tiders historie

Kildeoppgave: Adam Smith

Illustrasjon: Wikicommons

Adam Smiths berømte bok Nasjonenes rikdom (1776) er en vitenskapelig undersøkelse av verdensøkonomien fram til 1776. Samtidig er det ingen tvil om at Smith fremmer et bestemt syn på hvilket økonomisk system som er best. Boka argumenterer for at frihandel og loven om tilbud og etterspørsel vil føre til større velstand. Helt fram til vår tid har Nasjonenes rikdom vært pensum for økonomistudenter over hele verden.

Slik beskriver Smith loven om tilbud og etterspørsel:

«Markedsprisen på en vare er regulert av forholdet mellom kvantiteten den blir brakt til markedet med, og etterspørselen hos dem som er villige til å betale(...). Når kvantiteten som blir brakt til markedet, overstiger etterspørselen, kan ikke alt bli solgt til dem som er villige til å betale hele verdien av renten, lønninger og profitten. Noen deler må bli solgt til dem som er villige til å betale mindre, og den lave prisen som de betaler, vil senke prisen for resten av varene. Markedsprisen synker mer eller mindre til under den naturlige prisen. (...) Kvantiteten på alle varer tilpasser seg etterspørselen. Det er til fordel for alle dem som utnytter land, arbeid eller aksjer, at kvantiteten de bringer til markedet, ikke overstiger etterspørselen. Og det er i alle andre menneskers interesse at tilbudet på varer ikke er for lite i forhold til etterspørselen.»

(...)

Når alle systemer av privilegier så vel som restriksjoner helt og holdent avskaffes, slår derfor den naturlige frihetens enkle og forståelige system gjennom av seg selv. Hver og en gis full frihet til å søke sin egen interesse på sin egen måte såframt han ikke bryter med rettferdighetens regler, og investere både sitt arbeid og sin kapital i konkurransen med det arbeid og den kapital som investeres av ethvert annet menneske eller klasse mennesker. Staten befris fullstendig fra en oppgave som den aldri skulle kunne forsøke å gjennomføre uten å utsettes for talløse bedragerier, og som ingen menneskelig klokskap eller kunnskap noensinne skulle kunne være stor nok for, nemlig oppgaven å overvåke enkelte menneskers arbeide og styre dette mot de anvendelser som passer best sammen med samfunnets interesser. Ifølge den naturlige frihetens system har staten bare tre oppgaver å passe, tre oppgaver av stor betydning som er tydelige og forståelige for den sunne fornuft: For det første å beskytte samfunnet mot vold og inntrenging fra andre uavhengige samfunn. For det andre å beskytte samfunnsmedlemmene, så langt det er mulig, mot urettferdighet eller undertrykkelse fra ethvert annet samfunnsmedlems side, det vil si å lage en streng lovgivning. Og for det tredje å oppføre visse offentlige anlegg og drive visse offentlige institusjoner som aldri kan ligge i noen persons eller i noen gruppes interesse å oppføre eller drive. Ettersom profitten fra dette aldri skulle kunne erstatte noe individ eller noen gruppes utgifter, selv om det mange ganger kan erstatte et stort samfunns utgifter og mye mer enn det. (…)

Enhver skatt bør konstrueres slik at den både tømmer menneskers lommer så lite som mulig og holder så lite som mulig borte fra menneskers lommer, utover det den tilfører statens offentlige skattkammer. En skatt kan tømme folks lommer, eller holde penger utenfor folks lommer, for adskillig mer enn hva den tilfører det offentlige skattkammeret. Dette kan skje på noen av de følgende fire måtene. For det første kan det kreves et stort antall funksjonærer å finne ut hva folk skal betale i skatt, hvis lønninger kan spise opp størstedelen av skatten, og deres inntekter kan legge ytterligere en skatt på folket. For det andre kan skatten hemme folkets arbeidsvilje og avskrekke dem fra å gi seg inn på visse virksomhetsområder som kunne forsørget og gitt sysselsetting til store mengder av mennesker. Når skatten stiller folket under en betalingstvang kan den følgelig minske eller gjøre slutt på en del av de inntekter som kunne gjort det lettere for dem å betale. For det tredje kan skatten, på grunn av de bøtene som de ulykkelige individer pådrar som uten å lykkes forsøker å komme seg unna skatten, mange ganger ruinerer dem og derigjennom sette en stopper for den gevinst som samfunnet kunne ha høstet fra anledningen av deres kapital. En skatt utskrevet uten skjønn tilbyr en stor fristelse til fusk. Bøtene for fusk må imidlertid stige proporsjonalt med fristelsen. Tvert i mot alle de vanlige rettferdighetsprinsippene skaper loven først en fristelse og straffer deretter dem som gir etter for den. Og den pleier også å høyne straffen proporsjonalt med akkurat den omstendighet som burde være formildende, nemlig fristen til å begå lovbruddet. For det fjerde kan skatten gjøre folket til gjenstand for fogdenes tallrike husransakelser (…)

 

1 Hva er hovedpoenget til Smith når det gjelder tilbud og etterspørsel?

2 Hva ønsker Smith å avskaffe, og hva vil han gjerne slippe løs?

3 Hvilke oppgaver bør staten befris fra?

4 Hva bør staten ha ansvaret for?

5 Hvordan ser Smith på skatt?

6 Hva slags type kilde er dette?

Lenker

Noam Chomsky om Adam Smith

Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider