Alle tiders historie

Kildeoppgave: John Locke

Illustrasjon: Wikicommons

To avhandlinger om styresett

John Locke (1632–1704) skrev en rekke bøker om forskjellige emner. I sin politiske tenkning tilhørte han den liberale naturrettstradisjonen. Boken «To avhandlinger om styresett» utkom i 1689, rett etter den engelske revolusjonen. Det er fra den utdraget nedenfor er hentet:

(...)

For riktig å forstå politisk makt og hva den kommer av, må vi se på hvilken tilstand alle mennesker er i fra naturens hånd, og det er en tilstand av fullkommen frihet til å gjøre hva de vil og gjøre med sin eiendom og seg selv som de vil, innenfor den naturlige lovs grense, uten å spørre om tillatelse eller være avhengig av noe annet menneskes vilje.

(…)

Men selv om dette er en tilstand av frihet, er det ikke en tilstand av tøylesløshet. Naturtilstanden styres av en naturlov som forplikter enhver, og fornuften, som er denne loven, lærer alle som vil spørre den til råds, at ingen bør skade noen annens liv, helbred, frihet eller eiendom.

(…)

Hvis mennesket er så fritt i naturtilstanden som det blir sagt, og hvis det fullt ut er herre over sin egen person og sine eiendeler og likemann med den største og ikke underkastet noen, hvorfor vil det så oppgi denne friheten? (…) Det innlysende svaret er at selv om det i naturtilstanden har en slik rett, er det stadig usikkert om mennesket kan bruke den, og den er stadig utsatt for andres overgrep. For når alle er konger, og alle er likemenn, og de færreste strengt iakttar rettferdighet og godhet, er det til stadighet usikkert om mennesket kan benytte seg av rettene det har i naturtilstanden. Det gjør at mennesket blir villig til å gi opp en tilstand som, hvor fri den enn er, likevel er full av frykt og bestandig fare. Det er ikke uten grunn at den enkelte søker og er villig til å inngå i et samfunn som andre allerede har dannet til felles beskyttelse av deres liv, frihet og eiendom, hva jeg med en felles betegnelse kaller deres rettigheter.

Den store og overordnede hensikt med at menneskene forener seg i stater og stiller seg under et styre, er beskyttelse av deres retter. Hva dette angår mangler det mye i naturtilstanden. For det første mangler det en positiv, anerkjent og fastsatt lov, som ved felles samtykke anses som en standard for hva som er riktig og galt, og for den målestokken som alle stridigheter menneskene imellom kan avgjøres etter. For selv om naturens lov er liketil og forståelig for alle fornuftsmennesker, så er dog menneskene så hildet av sine interesser og så uvidende om den fordi de ikke har studert den, at de ikke makter å godta den som en lov som er bindende, når den skal anvendes på de sakene de selv er innblandet i.

For det andre mangler det i naturtilstanden en anerkjent og uhildet dommer med myndighet til å avgjøre all uenighet i henhold til den positive loven.

For det tredje mangler det i naturtilstanden ofte makt til å sette bak og understøtte dommen når den er rettferdig, og til å sørge for at den blir fullbyrdet på rett vis. De som har begått en urett, vil sjelden unnlate – når de er i stand til det – å sette makt bak uretten, og slik motstand gjør det mange ganger farlig og ofte ødeleggende å forsøke å straffe dem.

Derfor er menneskeheten tross alle privilegier i naturtilstanden i virkeligheten i en dårlig forfatning så lenge de forblir i den, og de drives hurtig inn i samfunnet. Derfor er det sjelden vi finner et større antall mennesker som i noen tid lever sammen i denne tilstanden.

Men selv om mennesker, når de trer inn i et samfunn, gir fra seg likheten og friheten og makten til selv å ta seg til rette som de hadde i naturtilstanden, slik at den lovgivende myndighet kan råde over den, … så er hensikten fra den enkeltes side at friheten og rettene skal bli bedre beskyttet, og derfor kan den makten som samfunnet og den lovgivende myndighet har, aldri tenkes å strekke seg lenger enn til det felles beste. Den er forpliktet til å sikre hver enkelts retter ved å treffe tiltak mot de tre manglene nevnt ovenfor som gjorde naturtilstanden så usikker og ubehagelig. Derfor er enhver som har lovgivende eller høyeste makt i et samfunn, bundet til å styre etter positive lover som er offentliggjort og kjent av folket, og ikke ved vilkårlige forordninger. Dessuten skal upartiske og ubestikkelige dommere avgjøre stridigheter i henhold til disse lovene, og de skal bruke samfunnets styrke innenlands bare til å fullbyrde slike lover og utenlands hindre eller avbøte overlast fra fremmede og sikre samfunnet mot overfall og invasjon. Og alt dette skal rettes mot intet annet enn folkets fred, sikkerhet og det felles vel.

(Utdrag fra: Fleming Schmidt: Økonomiske grundproblemer i politikk og økonomi, Gyldendal, København 1973)

  1. Hva var den historiske bakgrunnen for Lockes avhandling?
  2. Hvordan beskriver han mennesket i naturtilstanden?
  3. Hvorfor vil mennesket oppgi friheten i naturtilstanden?
  4. Hva er den overordnede hensikten med å opprette samfunn og stater?
  5. Hvordan bør makthaverne opptre overfor borgerne?
  6. På hvilken måte legitimerer Lockes avhandling borgernes interesser overfor kongemakten?
  7. Hva slags type kilde er dette? Bruk sjekkpunktene på oppslagssiden i læreboka

 

Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider