Alle tiders historie

Tordenskjolds død (kildebasert fordypning)

Peter Wessel (1690-1720) fra Trondheim gjorde en rask og imponerende karriere i den dansk-norske marinen. I 1716 ble han adlet og fikk tilnavnet Tordenskjold. Han var da bare 26 år gammel. Tre år senere oppnådde han å bli utnevnt til viseadmiral. Tordenskjold døde 12. november 1720 i en temmelig meningsløs duell med J. A. Staël von Holstein, en adelsmann og oberst fra Baltikum. De to hadde havnet i krangel noen dager før. Den endte med at Tordenskjold banket opp Staël von Holstein, hvorpå sistnevnte utfordret Tordenskjold til duell.

Det finnes mange myter om Tordenskjolds liv, også om hvordan han døde. Én myte er ifølge den danske historikeren Dan H. Andersen at Tordenskjold tapte duellen fordi han hadde kortere kårde enn motstanderen.

En interessant kilde til Tordenskjolds død er følgende beretning fra tjeneren Kold som var til stede under duellen:

«… [Tordenskjold] ropte til meg og sa at jeg skulle gi Mynnichhausen [*] min kårde, for han skulle være hans sekundant. Nå var min kårde en god forsvarskårde, så jeg sa: Det er best at admiralen tar min kårde, for hans egen er såpass liten, den egner seg ikke til å slåss med. Nei, sa Mynnichhausen, den er for stor for ham, og så tok Mynnichhausen min kårde (…) Deretter gikk Mynnichhausen bort til Stahl[**] og snakket med ham, men hva det ble snakket om, kunne vi ikke høre, og i mellomtiden gikk Stahl litt nærmere bort til Tordenskiold, slik at de kom nær nok til at de kunne hilse på hverandre. Etterpå sier Mynnichhausen til Tordenskiold at Stahl ba om ikke Tordenskiold ville komme litt lenger alene ut på den grønne og flate plassen, så skulle Stahl møte ham, og så skulle de gjøre opp alene, så måtte alle tilskuerne som var samlet, trekke seg et stykke tilbake, og siden jeg fortsatt sto ved Tordenskiold, ropte Stahl til Mynnichhausen at Tordenskiolds tjener måtte gå tilbake (…) Etterpå kom Mynnichhausen bort og tok meg i armen og trakk meg tilbake, og en annen person som jeg ikke kjente, tok meg i den andre armen og holdt meg fast på denne måten. Mens dette foregikk, trakk Stahl sin kårde, som var en av de lange svenske kårder, og Tordenskiold trakk sin, som var en liten pynte-kårde. I det første utfallet Stahl så gjorde, anla han sin kårde til en ters, som Tordenskiold parerte fint, men da han derimot selv ville gi Stahl sitt støt, var han for heftig, og Stahl ga ham en stiv arm og gjorde samtidig et utfall mot Tordenskiold, som dermed var kommet ham for nær innpå klingen, slik at han fikk inn et støt på Tordenskiold under hans høyre arm i en kvart slik at klingen igjen gikk bak ut av skulderen, og trakk den deretter igjen tilbake i en ters. Etter at Tordenskiold var blitt påført dette støtet, ble han stående oppreist og ropte på meg, men jeg slapp ikke løs før Stahl var kommet seg opp på sin hest. Da sprang jeg bort til Tordenskiold. Imidlertid falt han bakover, og jeg måtte la ham ligge tvers over meg. Da fikk jeg tatt frem et tørkle som jeg holdt foran hullet under armen, men blodet og ånden rant nesten like raskt ut, så etter tre til fire minutter var det over med ham…»

[*] Oberstløytnant Georg Otto von Münchhausen, som var Tordenskjolds sekundant.

[**] Oberst Staël von Holstein, som utfordret Tordenskjold til duell.

Fra Dan H. Andersen (2009): Tordenskjold – en biografi om eventyreren og sjøhelten, Spartacus forlag.

 

Oppgaver:

  1. Hvorfor kan denne kilden kalles en førstehåndsberetning?

  2. Hvorfor er førstehåndsberetninger interessante for historikere?

  3. Hvilke kritiske perspektiv bør man ha på førstehåndsberetninger?

  4. Primærkilden til tjeneren Kolds beretning er ikke bevart. Hva er forskjellen på primærkilder og sekundærkilder?

Tjeneren Kolds beretning finnes gjengitt i to versjoner: Den som er gjengitt her, ble trykt i en biografi om Tordenskjold som Caspar Peter Rothe ga ut i årene 1747-50. Rothe samlet inn dokumenter og kontaktet folk som hadde kjent Tordenskjold. Kolds beretning kan ifølge historikeren Dan H. Andersen ha blitt til på forespørsel fra Rothe, med andre ord over 20 år etter at hendelsen fant sted. Rothes biografi inneholder en del unøyaktigheter og feil. Det er også bare i denne versjonen vi kan lese om forskjell i lengde på de to duellantenes kårder. I den andre versjonen av Kolds beretning, gjengitt i Norsk Nationalblad i 1818, mangler denne opplysningen. Dan H. Andersen mener versjonen fra Norsk Nationalblad i sin helhet virker til å være en mer korrekt gjengivelse av hvordan en tjener ville uttrykt seg, enn Rothes gjengivelse.

Det finnes ellers fem samtidige beretninger om Tordenskjolds død, det vil si beretninger skrevet rett i etterkant av hendelsen. Man kjenner bare opphavspersonene til to av disse beretningene, og bare én av dem var helt sikkert til stede under duellen; Tordenskjolds motstander og overmann Staël von Holstein. Hans beretning er fra 15. november 1720, tre dager etter duellen. At det ikke står noe om forskjell på kårdene i von Holsteins beretning er ikke overraskende, men ingen av de andre samtidige beretningene nevner det heller.

Dan H. Andersen mener historien om forskjellig lengde på kårdene er noe biografen Caspar Rothe har konstruert og lagt inn i Kolds beretning fordi Kold påpeker at Tordenskjolds kårde var liten og dårlig egnet for en duell. Rothe kan ha kombinert denne opplysningen med en formulering i et verk fra 1746 om danske adelsmenn, skrevet av den danske embetsmannen Tycho de Hofman. I dette verket sto det om duellen at Tordenskjolds motstander gikk til voldsomt angrep «med spissen av sitt lange sverd». Dan H. Andersen mener denne formuleringen er brukt for å gjøre historien dramatisk. Det står heller ikke i dette verket presisert at Tordenskjold hadde en kortere kårde. Når det gjelder tjeneren Kolds opplysning om at Tordenskjold hadde en liten kårde, poengterer Andersen at dette ikke betyr det samme som at motstanderen hadde en lengre kårde. Han understreker at det uansett var en selvfølge i tiden at dueller ble utkjempet med like våpen.

Oppgaver (forts.)

5. Historikeren Dan H. Andersen hevder det er en myte at Tordenskjolds kårde var kortere enn motstanderens.     Hva menes med myter? Hva er Andersen argumenter for at kårdeforskjellen er en myte? Hva mener du er det viktigste argumentet hans? 

6. Det er blitt hevdet at Tordenskjold ble utsatt for et komplott i forbindelse med duellen, der målet var å få tatt livet av ham. Av den grunn skal han ha blitt overtalt til å velge å duellere med kårder framfor pistoler (Tordenskjold skal ha vært en bedre skytter enn fekter), og til å velge en kortere kårde enn motstanderen. Dan H. Andersen mener Tordenskjold bevisst valgte kårder fordi han verken ønsket duellen eller å drepe sin motstander. I alle de samtidige kildene, bortsett fra motstanderen von Holsteins beretning, uttrykker Tordenskjold motvilje mot duellen. Undersøk hvordan Tordenskjolds død er omtalt i ulike oppslagsverk. I hvilken grad bygger de på det Dan H. Andersen kaller myter?

7. I hvilken grad mener du den hele og sanne historien om Tordenskjolds død er kartlagt? Begrunn svaret ditt. 

Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider