Alle tiders historie

Nord-Amerika før og etter Columbus

Selv om Columbus har fått æren av å ha oppdaget Amerika, var han slett ikke den første europeer som satte sin fot i den nye verdensdelen. Allerede rundt år 1000 nådde islendingen Leiv Eiriksson  kysten av Newfoundland. På grunn av det varme klimaet på den tiden var det lettere å seile i de nordvestlige farvannene i Atlanterhavet, og i drøye to hundre år var det jevnlig trafikk mellom de norrøne bosettingene i Nord-Amerika («Vinland») og Grønland. Da temperaturen begynte å synke på 1300-tallet og isforholdene forverret seg, tok seilasene vestover etter hvert slutt, og bosettingene forsvant.

Det kaldere klimaet fikk også følger for forsyningene av fisk. Torsk var en svært viktig matvare i det katolske Europa, særlig fordi paven hadde godtatt at den kunne spises under fastetiden. Mesteparten av fisken var fanget i havområdene rundt Norge, Island og Grønland. Kaldere vann mot slutten av middelalderen gjorde at torskebestanden trivdes dårligere og til dels flyttet seg vekk fra de rike fiskebankene. I tillegg monopoliserte de tyske hanseatene handelen mellom nordområdene og resten av Europa, slik at fiskere sørfra ikke lenger selv kunne høste av havet i nord.

For et torskehungrig Europa var det derfor nødvendig å finne nye tilganger på den edle fisken. Allerede i 1497 nådde den italienske utforskeren Zuan Cabotto, på engelsk kalt Jean Cabot, østkysten av Nord-Amerika. Cabot var sponset av forretningsmenn i Bristol som hadde hørt historier om store fiskebanker lenger vest i havet. Ryktene om enorme fangster begynte å sirkulere, og baskiske, britiske, franske og portugisiske handelsmenn sendte ut ekspedisjoner for å finne ut hvor rikdommene var å finne. Snart seilte en stadig større flåte med fiskebåter vestover for å hente den dyrebare torsken hjem til Europa. Etter hvert begynte engelske ekspedisjoner å utforske kysten lenger sørover og oppdaget snart Cape Cod. Ingen faste bosettinger ble etablert, men fortellingene om den nye verden i vest fikk stadig større oppmerksomhet i Europa. Grunnlaget for 1600-tallets britiske kolonisering av Nord-Amerika var dermed lagt. Med den første permanente bosettingen i Jamestown, Virginia, i 1607 startet et kapittel som skulle forandre verdenshistorien. I løpet av de neste 150 årene bygde 13 kolonier opp det som skulle bli USA.

På 1500-tallet begynte også Frankrike å vise interesse for det nordøstlige Amerika. Franske fiskere og ekspedisjoner utforsket både havområdene og kontinentet, men permanente bosettinger lot vente på seg. Private franske skip drev i stedet lenge sjørøveri mot spanske fartøyer i Karibia og på vei til Europa  med dyrebare varer. Ikke før i begynnelsen av 1600-tallet ble det alvor i de franske framstøtene i Nord-Amerika. Scenen var dermed satt for en ny rivalisering mellom særlig England og Frankrike på det store kontinentet i vest.

Illustrasjon: John Cabot utforsker kysten av Nord-Amerika. Fra Wikicommons.

 1 På hvilken måte kan klimaendringer ha spilt en rolle for den tidligste europeiske oppdagelsen av Amerika?

2 Hva var drivkraften bak de ekspedisjonene til Nord-Amerikas østkyst?

3 Hvilke langsiktige følger fikk den økende trafikken fra Europa til Nord-Amerika?

Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider