Alle tiders historie

Kina bak lukkede dører

Verdens mest avanserte sivilisasjon

Da europeerne begynte med sine oversjøiske reiser, var Kina trolig verdens mest avanserte sivilisasjon. Politisk sett var landet styrt av det såkalte Ming-dynastiet. Det var et regime som til tross for en viss sosial uro styrte landet gjennom et godt utbygd byråkrati. Elva Yangzie i Kina hadde et avansert kanalsystem som gjorde det mulig å transportere varer fra den ene delen av riket til den andre. Elva var full av lastebåter og lektere som fraktet matvarer og alle slags håndverksprodukter mellom de ulike regionene i landet. Verdens største by, Nanjing med nærmere en million innbyggere, hadde vakre bygninger og behagelige gater til å spasere i. Et relativt moderne sanitærsystem sørget for tilgang på rent vann og rene gater. Som senter for lærdom og med en blomstrende tekstilindustri var Nanjing en praktfull hovedstad i et land som så på seg selv som verdens sentrum, eller Midtens rike som kineserne selv kalte seg. Deres teknologiske overlegenhet hadde allerede lenge vært kjent for Europa: trykkpressen, kruttet, mekaniske klokker, toalettpapir, skrivepapir, pengesedler, magnetiske kompass, tannbørsten – alt sammen var kinesiske oppfinnelser.

Et interessant historisk spørsmål er hvorfor Kinas forsprang på Europa likevel snart skulle forsvinne. Ming-dynastiet beholdt riktignok makten helt fram til slutten av 1600-tallet, og i denne perioden var landet fremdeles kanskje den ledende sivilisasjonen i verden. På samme tid var det klart at Europa var i ferd med å ta over det globale hegemoniet. Hvorfor gikk det tilbake med Kina samtidig som Europa gjorde et byks framover?

Isolasjon og frykt for indre uro

En viktig årsak er å finne i Kinas selvvalgte isolasjon fra omverdenen. Allerede på 200-tallet f.Kr. ble den kinesiske muren bygd. Hensikten med muren var ikke bare som forsvar mot ytre fiender, men også å markere landets egenart. I begynnelsen av 1400-tallet startet Ming-keiseren Yongel å bygge «den forbudte byen» i Beijing. Med sin praktfulle arkitektur skulle den være en demonstrasjon på Kinas overlegenhet. Samtidig var den stengt for utlendinger. Den psykologiske effekten av den kinesiske muren og den forbudte byen var en tankegang om at Kina ikke trengte impulser utenfra.

Den negative holdningen til ytre påvirkning hadde også sammenheng med den kanskje sterkeste bekymringen hos de kinesiske lederne: frykten for indre uro og oppløsning. Kinas autoritære styre forsøkte å holde orden på et rike som besto av mange forskjellige etniske grupper. Alt som kunne forstyrre stabiliteten, ble slått hardt ned.

For å skape orden innad bygde kineserne på den konfusianske filosofien fra 500-tallet f.Kr. Et sentralt prinsipp i konfusianismen er stabilitet og lydighet, og keiserens oppgave var å være som en far for hele befolkningen. Impulser utenfra kan derfor ha vært oppfattet som en trussel mot denne samfunnsordenen.

En siste maktdemonstrasjon

Kinas beslutning om den endelige tilbaketrekningen fant sted akkurat idet europeerne sto klar til å kaste seg ut i den store verden. Men først skulle de foreta en siste maktdemonstrasjon utad. I 1405 seilte historiens største flåte på 300 skip og 28 000 mann vestover mot India og Afrika. Under ledelse av admiral Cheng He hadde de med seg infanterister som grep inn i borgerkriger, avsatte og innsatte konger, avgjorde arvestrider og bekjempet sjørøvere. Målet var å få de lokale herskerne til å anerkjenne keiseren som deres overhode

I 1424 skulle likevel operasjonen ta slutt. Keiser Yongle døde plutselig, og marinen ble umiddelbart kalt hjem. De store kostnadene hadde vært tunge å bære, og fra nå av vendte Kina ryggen til omverdenen. Den nye keiseren innførte forbud mot å reise utenlands og dødsstraff for å bygge skip med mer enn to master. Sjøreiser ble sett på som spionasje, og kinesisk båttransport foregikk deretter nesten utelukkende innad i landet på de store elvene.

Da europeerne banket på dørene på 1500-tallet og framover, var kontakten begrenset til noen få havner der en viss handel kunne foregå. Portugisernes økonomiske knutepunkt på Macao ga anledning til å bytte sølv mot kinesisk silke og bomull. Spanske handelsmenn på Filippinene utvekslet edle metaller og nye plantesorter fra Amerika mot kinesisk porselen og luksuriøse tekstiler. Ellers slapp verken misjonærer eller handelsmenn inn i Kina. Bak lukkede dører kunne Ming-dynastiet fram til slutten av 1600-tallet fortsatt styre sin avanserte sivilisasjon. Ved inngangen til 1800-tallet var likevel Kina i ferd med å bli akterutseilt teknologisk og økonomisk. Den manglende interessen for impulser utenfra er en viktig forklaring på det.

Europas rastløshet

Europeerne for sin del var selvsagt også sjåvinistiske i sin selvforståelse. Trangen til å misjonere overalt hvor de kom, viste en manglende respekt for annerledes troende og fremmede kulturer. Den voldelige framferden utraderte i mange tilfeller de lokale kulturene og samfunnsformene. Men til forskjell fra kineserne var europeerne fascinert av det ukjente, og de hadde en grådig appetitt på de eksotiske varene de fant. Sammenfallet av Kinas tilbaketrekning og Europas energiske utforskning av verden på 1400-tallet er slående. Den europeiske rastløsheten og nysgjerrigheten er en av forutsetningene for den nye dominansen fra 1400-tallet og framover.

Illustrasjon: Den kinesiske muren. Fra Wikicommons

Husker du?

1 Gi en beskrivelse av Kina ved inngangen til 1400-tallet.

2 Hvilken tankegang lå bak byggingen av den kinesiske muren og den forbudte byen?

3 Hva var de kinesiske ledernes største frykt?

4 Hvilken betydning kan konfusianismen ha hatt for at Kina stengte resten av verden ute?

5 Hvilken maktdemonstrasjon foretok kineserne i perioden 1404–1424?

6 Hva skjedde med Kina etter den endelige tilbaketrekningen på 1400-tallet?

Lenker

Cheng He og den store kinesiske armadaen

National Geographics bildefortelling om Cheng He og den store kinesiske armadaen
Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider