Alle tiders historie

Riddere og vold

Ridderne var profesjonelle og hardbarkede krigere. På 1200-tallet oppsto det en ridderkultur der man utenfor slagmarken skulle opptre høflig og dannet, særlig overfor kvinner. Det ga inspirasjon til en egen sjanger, såkalte ridderromaner, som handlet om tapre riddere, vakre kvinner og den store kjærligheten. Ridderromanene var svært populære i middelalderen. Ridderkulturen har også inspirert forfattere og filmskapere i moderne tid. 

Hvordan var egentlig riddernes natur? Rundt 1350 skrev den høyt respekterte franske ridderen Geoffroi de Charny boka Livre de chevaleri (Bok om ridderlighet). Der ga han råd til riddere om hvordan de burde forholde seg til det å skulle drepe i krig. Charny mente det var viktig at man kjempet for en god og rettferdig sak, ikke personlig vinning. Den danske historikeren Thomas Heebøll-Holm mener Charny beskriver stress-symptomer blant riddere som kan ligne på posttraumatisk stress som er observert hos soldater i moderne krigføring. Ifølge Heebøll-Holm er Charnys holdninger representative for riddernes tankesett: På den ene siden var han preget av religiøse normer, på den andre siden nådeløs mot fiender.  Charny ble drept i et slag mellom franskmenn og engelskmenn ved Poitiers i 1356.

Det var imidlertid vanligere i middelalderen at riddere ble tatt til fange enn drept. Å fange en ridder kunne gi inntekter i form av løsepenger. Selv om det ble utkjempet voldsomme slag i middelalderen, prøvde man ofte å unngå krig gjennom mekling.

               

                1. Hva mener han om folks forhold til vold i middelalderen sammenliknet med i dag?

Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider