Alle tiders historie

Tingsystemet: Demokratiske aspekt

Les de to tekstene og svar på oppgavene under.

Tekst 1:

«Det norrøne tingsystemet kan sammenliknes med det greske demokratiet fordi det handler om norrøn folkerepresentasjon i meget gammel tid. Riktignok var slaver og treller utestengt i begge systemer, men i motsetning til Hellas hadde kvinner en viss innflytelse. Enker med eiendom kunne møte på tinget. Siden unge menn ofte falt i krig, er det sannsynlig at enker var mer aktive på tinget enn tidligere antatt […] Hellerne samlet opptil 6000 menn i sin demokratiske Pnyx-arena,[*] mens de norrøne tingene var små forsamlinger. Det sier seg selv at de små norrøne tingene ga langt større mulighet for demokratisk praksis: 6000 menn er i større grad offer for veltalende demagoger [*] enn forsamlinger på drøyt 100 personer […]

Utgangspunktet var det lokale allmannatinget, som enhver mann eller eiendomshavende enke kunne kalle sammen ved budstikke som det var plikt til å levere fra tun til tun i en bygd – når som helst. Saboterte man denne ordningen, var man hjemfallen til straff. Allmannatinget var den eldste funksjonsordningen til de demokratiske formene. Her ble alt fra lovsaker til ulike lokale anordninger drøftet, altså var det en politisk grunnplansarena. Lover ble vedtatt, dommer ble felt […]

Deretter kom det overregionale tinget, Gulatinget, Frostatinget, Eidsivatinget og Borgartinget. Gulatinget utgjorde toppen av tingpyramiden på Vestlandet og ble gradvis et representasjonsting: 375 utnevnte representanter etter 950 under Håkon den gode. Her ble det betalt kost og losji for representantene for minimum 14 dager […] Tinget var beslutningsdyktig ved et minimumsoppmøte på ¼ av tingfolkene. Det var forbudt å bære våpen under tingforhandlingene. […] Det ble kongens årmann eller lendmann som utpekte tingmennene, fordi kongen var den fremste i de regionale tingene etter 950 […] Et særtrekk ved lovene i det norrøne tingsystemet var at det ikke delte samfunnet opp i grupper med ulike lover hver for seg.»

[*] Pnyx-arena: Folkeforsamlingen i Athen som møttes på Pnyx-høyden.     [*] Demagog: Folkeforfører

Fra boka Vikingtid. Motstandsrett og folkestyre (Saga Bok, 2016) av Torgrim Titlestad. Titlestad er professor i historie ved Universitetet i Stavanger.

Tekst 2:

«De siste tiårs forskning har betonet at Norge i middelalderen var et lagdelt samfunn gjennomsyret av patron-klientforhold. Dette motsier ikke at tinget var en viktig institusjon eller at Norge hadde utstrakt bondeselveie (selv om andelen sank betraktelig i løpet av høymiddelalderen som følge av økt befolkning og dermed økt press på ressursene). Det betyr bare at det fantes mange måter å overleve i samfunnet på. Det var viktig å møte på tinget og delta i leidangen, men det viktigste var å ha venner og frender som ville støtte en dersom en havnet i klammeri med andre […] Senere historikere har stort sett forlatt læren om at Norge var særs demokratisk og annerledes enn andre land.»

Fra artikkelen «Demokratimyten» i Klassekampen 09.01.2017 av Hans Jacob Orning. Orning er professor i historie ved Universitetet i Oslo.

 

Oppgaver

  1. Hvilke likheter og forskjeller mellom de norrøne tingene og det greske demokratiet framgår av tekst 1?
  2. Hva var forskjellen på allmannating (også kalt allting) og lagting?
  3. Hvilket særtrekk ved lovene i det norrøne tingsystemet nevnes i tekst 1?
  4. Hvilke innvendinger mot å framstille det norrøne samfunnet som spesielt demokratisk framgår av tekst 2?
  5. I tekstene er det brukt ord som «Pnyx-arena», «leidang» og patron-klientforhold». Bruk læreboka eller lærebokas nettressurs (begrepsforklaringer) til å finne ut hva som menes med dette.
  6. Lag et foredrag der du diskuterer om det norrøne samfunnet kan kalles demokratisk. I arbeidet med foredraget kan du for eksempel lese hele boka og artikkelen som de to tekstene over er hentet fra, og ellers bruke læreboka og andre historiske framstillinger.
Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider