Alle tiders historie

Nordmenn og samer (kildeoppgaver)

Beskyttet av reinskinnkofte på Stiklestad

Tore Hund var en av høvdingene som kjempet mot kong Olav Haraldsson på Stiklestad i 1030. I Alle tiders historie kan du lese hvordan han, sammen med to andre, drepte kongen på slagmarken. I 1028 hadde kong Olav Haraldsson måttet flykte fra Norge. To år senere kom han tilbake for å gjenvinne makten. Fiendene hans møtte ham med en stor hær på Stiklestad.

Snorre Sturlason forteller i Heimskringla at Tore Hund hadde skaffet seg en magisk kofte mens Olav Haraldsson var ute av landet:

«Tore Hund hadde hatt finnferden disse to vintrene, og begge vintrene hadde han vært lenge på fjellet og fått store rikdommer. Han hadde mange slags handel med finnene [samene]. Han lot gjøre tolv reinskinnskufter [kofter] for seg med så mye trollskap at ikke noe våpen beit på dem, mye mindre enn på ei ringbrynje.»

Om selve slaget på Stiklestad forteller Snorre videre:

«Kong Olav hogg til Tore Hund over akslene. Sverdet beit ikke, men det så ut som det røyk noe støv opp fra reinskinnskufta […] Tore hogg til kongen, og de skiftet noen hogg med hverandre, men sverdet til kongen beit ikke når det kom på reinskinnskufta».

Fra Snorre: Norges kongesagaer, Den norske Bokklubben 1979.

Oppgaver:

  1. Hva slags beretning er dette? Hvordan vil du kildekritisk forholde deg til den?
  2. Hva menes med finnferd? Bruk lenken under til å finne svaret.
  3. Hvilke attraktive varer kunne samene tilby? Bruk for eksempel "Ottars beretning" i Alle tiders historie.
  4. Hvilken betydning synes handelen med samene å ha for høvdinger som Tore Hund?
  5. Hvilke forestillinger om samene preger denne beretningen? Kjenner du til andre beretninger som gir samme inntrykk? Bruk for eksempel rammen «Nordmenn og samer» i læreboka.
  6. Hva kan være grunnen til at reinskinnskoftene ga beskyttelse i kamp?
  7. Sammenlikn de religiøse forestillingene til nordmenn og samer i tiden før kristendommen ble innført. Bruk læreboka eller andre historiske framstillinger.
  8. Diskuter om Snorre kan ha forsterket enkelte poeng ved historien.

 

På gjestebud hos samene

Sigurd Slembe (ca. 1100-1139) var et av kongsemnene som kjempet om tronen i Norge i borgerkrigstiden. Faren skal ha vært kong Magnus Berrføtt (1073-1103). Sigurd fikk sin rival Harald Gille drept, men måtte kjempe videre mot Haralds sønner og de stormenn som støttet dem. I 1103 ble Sigurd fanget og pint i hjel.

Denne historien finner sted på et tidspunkt da Sigurd overvintret i Tjeldsund på Hinnøya. Snorre forteller at Sigurd fikk noen samer til å bygge båter for seg:

«[S]kutene var bundet sammen med sener uten søm og de hadde vidjer istedenfor kne, og tolv mann rodde på hver side. Sigurd var hos finnene [samene] da de gjorde skutene […] Disse skutene var så snare at ikke noe skip tok dem på vannet».

Snorre forteller også at samene hadde øl og holdt gjestebud for Sigurd. Han gjengir et kvad som skildrer stemningen:

«Godt var det i gammen               Det skortet ikke gammen

da glade vi drakk,                        ved gammensdrikken.

og kongssønnen glad                    Menn gledet hverandre

fikk gå mellom benker.                 som hvor som helst ellers».

 

Fra Snorre: Norges kongesagaer, Den norske Bokklubben 1979.

Oppgaver:

  1. Hva sier denne beretningen oss om samene som båtbyggere?
  2. Hvilket inntrykk får du av forholdet mellom nordmenn og samer her?
  3. Samene synes å ha holdt en skikkelig fest for Sigurd. Hva kan det si oss om samiske forhold?
  4. Hvordan beskrives forholdet mellom nordmenn og samer i Alle tiders historie? I hvilken grad vil du si at kildene som du har jobbet med her, underbygger lærebokas framstilling? 

 

 

 

 

Lenker

Store norske leksikon

Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider