Alle tiders historie

Veistandarden i Norge i middelalderen

I teksten "Naturen viser vei", Klassekampen 09.09.13, skriver historikeren og forfatteren Tore Skeie om ferdselsårene i Norge i middelalderen. Her følger et utdrag om veiene:

"Veiene som knyttet sammen bygder, byer og setre i det norske middelalderiket ble kalt `tjodvegr`, folkeveier. I Landsloven fra 1274 defineres de som veier `som løper gjennom bygdene fra ende til annen, og de som løper fra fjell til fjære`. Mellom disse snodde mindre `tverrveier`seg på kryss og tvers, alt fra småstier til dyretråkk... Folkeveiene var livsviktige fornindelsesårer i dette ulendte og langstrakte landet, og derfor var de gjennom hele middelalderen beskyttet av en rekke kongelige lover og forordninger som skulle holde dem åpne og lette tilværelsen for reisende. De var strengt forbudt å ødelegge, og de skulle være fem meter brede. Dette ble kontrollert en gang i året, av en bonde oppnevnt på lokalt ting. Han gikk eller red med en hest med et fem meter langt skaft liggende over hesteryggen. I hver ende av skaftet hang en bøttehank, og for hver gang bøttehanken ble revet ned av en grein, måtte grunneieren betale bot til kongen. Det samme gjaldt om hesten måtte hoppe over trær som var veltet over veien... Grunneierne kunne også bøtelegges om de ikke sørget for at elver og sjøer kunne krysses med ferje. Kongens menn kunne dessuten med loven i hånd kreve de lokale bøndene ut i veiarbeid om veien var for dårlig... På et riksmøte tidlig i 1280-årene kunngjorde kongen og hans rådgivere en forordning om at det skulle ligge vertshus langs hovedveiene, med maksimum en dagsreise til fots mellom... Disse lovbestemmelsene gir imidlertid et ganske begrenset bilde av hvordan veiene i praksis var å ferdes på... Mange av veiene var allerede i middelalderen urgamle... På tungt trafikkerte strekninger hadde de en tendens til å forvandle seg til dype, grøftelignende renner som ble kalt hulveier".

1. Hva var forskjellen på folkeveier, tverrveier og hulveier?

2. Hvorfor var det viktig å holde folkeveiene i god stand, og hvilke plikter hadde bøndene i denne sammenheng?

3. Forfatteren peker på at lovbestemmelsene  gir et begrenset bilde av hvordan veistandarden var i praksis. Hva slags kildetype hører lover til, og hva kjennetegner slike kilder?

4. Finn ut mer om historikeren og forfatteren Tore Skeie.

Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider