Alle tiders historie

Dronning Kleopatra - kildeutfordringer

I boka Kleopatra. Historien og mytene (norsk utgave, CappelenDamm 2010) skriver forskeren og forfatteren Allan Klynne om utfordringer knytttet til kildene om dronning Kleopatras liv (69 f.Kr.- 30 f. Kr.):

" Fra Kleopatras hånd finnes det ingen private brev som avslører personlige grublerier og følelser, ingen dagbøker der vi kan følge hennes vekst og fall, ingen arkiver der vi kan gå gjennom dokumenter om styret av ruikethennes eller finne regninger som forteller om kostnadene ved de makeløse festene hennes. Dessuten mangler troverdige øyenvitnesrildringer av Kleopatra. Vi er henvist til andrehåndsopplysninger av overveiende fiendtlig karakter som vi kan bedømme sannhetsgehalten av, men neppe nå fram til den absolutte sannheten.

De påliteligste kildene til Kleopatras liv er en blanding av den antikke romerske historieskrivningen, biografier om kjente menn samt poesi. Mange av disse tekstene finnes i flere ulike versjoner, ettersom det snek seg inn misforståelser og skrivefeil i manuskriftene når de ble kopiert for hånd i middelalderen. Flere av dem har overlevd bare i form av komprimerte sammendrag, med det resultat at beretningen er blitt full av selvmotsigelser og uklarheter. Å finne ut hvordan alt sammen henger sammen innbyrdes, er filologens opgave, mens arkeologen bidrar med viktig informasjon i form av mynter, inskripsjoner, skulpturer og andre funn som gir mer konkret kontakt med fortiden.

Tekster av personer (det vil si menn) som virkelig hadde med Kleopatra å gjøre, er påtakelig sparsomme med opplysninger om henne. Den romerske politikeren og taleren Marcus Tullius Cicero (106-43 f. Kr.) sløser ikke bort mye blekk på henne i sin ellers detaljerte brevskriving. Hans forfatterkollega, feltherren Gaius Julius Cæsar (100-44 f. Kr.), nevner henne bare i forbifarten når han i sin bok Borgerkrigen behandler deres møte i Egypt [...]

Det som i stor utstrekning har lagt grunnen for bildet av Kleopatra, er i stedet latinsk poesi [...] De har karakter av lojalitetserklæringer og propagandaskrifter for å forherlige keiser Augustus og Romas verdensherredømme og inneholder hatske uttrykk som meretrix regina ("horedronningen") og fatale monstrum ("det skjebnesvangre uhyret") [...]

En alvorlig mangel er at det ikke finnes bevart noen samtidige historieverk som beskriver eller kommenterer Kleopatras karriere [...] Det er først med Plutark (ca. 46-120 e. Kr.) og Sveton (ca 70-ca. 130 e. Kr.) at vi får vite flere detaljer, eller rettere sagt anekdoter, om Kleopatra som person. Begge disse forfatterne skrev biografier, ikke historiske oversiktsverk, noe Plutark også innrømmer åpent."

 

Oppgaver:

1. Sett opp en punktvis liste over kildeutfordringene som er nevnt i teksten ovenfor.

2. Hva er forskjellen på øyenvitneskildringer og andrehåndsopplysninger?

3. Hvilke andre vitenskaper må historikerne støtte seg på når de berettende kildene er mangelfulle, uklare eller  eller selvmotsigende?

4. Hva kan være årsakene til at Kleopatra skildres negativt i kildene fra tiden under keiser Augustus? Bruk læreboka.

5. Hva menes med anekdoter?

6. Hva forbinder du selv med dronning Kleopatra? Hva er det som har formet din oppfatning av henne?

 

 

Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider