Alle tiders historie

Athens politiske institusjoner (fordypning)

Bilde: Fra Pnyx-høyden i Athen der folkeforsamlingen møttes. Foto: Trond Heum. 

Athens politiske institusjoner

 

Fra boka Makten og ordene (Humanist forlag, 2011) av historikeren Mona Ringvej:

Folkeforsamlingen

“I Athen kunne flere tusen borgere ta plass i folkeforsamlingen. Det var ikke de samme borgerne hver gang, men om man hadde fylt 20 år kunne man møte opp. Møtene ble holdt hver tiende dag, og startet ved daggry med religiøs høytid. En gris ble ofret og blodet stenket rundt forsamlingsplassen. Når alle hadde satt seg, eller kanskje før, åpnet herolden møtet med å holde en bønn, og avsverget alle forsøk på å villede folket. Så presenterte man sakslisten, og tok for seg punkt for punkt med saksinnlegg og avstemning.

Herolden åpnet debatten med ropet: `Hvem ønsker å adressere forsamlingen?` Dermed var møtet i gang, og talerne gikk frem til talerstolen og la frem sine synspunkter med mer eller mindre retorisk overbevisning. Møteplageri ble motarbeidet ved begrenset taletid, men man kunne entre talerstolen flere ganger. Det gjaldt likevel å ha ordet i sin makt. Gjentakelser og ufokuserte saksinnlegg ble raskt buet ut. Møtene skulle helst være ferdige etter fire til seks timer, men kunne også vare til solen gikk ned. Da måtte man avslutte, i og med at avstemningen ble gjort ved håndsopprekning, og til det trengte man dagslys.

Athen ble styrt på denne måten, av 40 årlige allmøter, i nærmere 200 år (…) Athens demokrati var like mye et resultat av vanlige borgeres møterett og tjenesteplikt i apparatet rundt forsamlingen, som i forsamlingen, gjennom deltakelse i byens administrasjon. Her sørget man for at sakenes vei til den politiske forsamlingen var en åpen prosess som gjorde det klart for alle hva som ville skje når forsamlingen møttes. Sakslisten var viktig. Den var offentlig tilgjengelig noen dager før møtet. Borgerne kunne forberede seg, og velge om de ville delta”.

 

Rådet

“I prytaniet[*] forberedte man folkeforsamlingens dagsorden, hvilket skjedde etter faste rutiner. På fastsatte dager i året skulle medlemmene diskutere temaer som finanser, utenrikspolitikk og andre forhåndsbestemte saker. De viderebehandlet saker som ble reist av borgere eller ambassadører, for eksempel tilbud om fredsavtaler, allianser eller annet, før det ble lagt frem for folkeforsamlingen. Det hele var regelstyrt, og det var straffbart å unnlate å sette saker på dagsorden.

Betydningen av dette prytaniet, for Athen og for å forstå demokratiet der, kan neppe overvurderes. Det var nemlig da atherne fikk i oppgave å forberede forsamlingsmøtene som et prytani at demokratiet ble innført i Athen. Det var altså ikke folkeforsamlingen i seg selv som gjorde Athen demokratisk. Forsamlingen hadde eksistert i mange hundre år, både i Athen og i andre greske byer. Men folkemakt ble det først snakk om da den politiske saksgangen ble nyordnet, og det å sette dagsorden ble underlagt en åpen prosess der demos administrerte sakenes vei til forsamlingen. Å sette dagsorden hadde tidligere blitt gjort i aristokratenes lukkede rom. Ved demokratiets ankomst ble administrasjonsapparatet åpnet opp for borgerne, og vanlige athenere tok plass som tjenestemenn på ulike nivåer”.

*Prytaniet var formannskapet til rådet i Athen. Det besto av 500 borgere som var trukket ut ved loddtrekning fra hver av Athens 10 politiske enheter, kalt fyler. Formannskapet i rådet gikk på rundgang og besto til enhver tid av 50 borgere. Medlemmene av formannskapet ble byttet ut hver måned. Blant de 50 som utgjorde formannskapet, ble det hver dag trukket ut en borger som skulle fungere som president. Presidenten hadde ansvaret for statsarkivet og statskassen, og han representerte Athen utad.

 

Oppgaver

Bruk læreboka og teksten over til å svare på oppgavene.

1. Hvor ofte møttes folkeforsamlingen, og hvem kunne møte der?

2. Hvor møttes folkeforsamlingen?

3. Når startet møtene i folkeforsamlingen og på hvilken måte? Hvor lenge varte de?

4. Hva menes med retorikk, og hvorfor var ferdigheter i retorikk viktige for borgerne i Athen?

5. Hvem utgjorde rådet i Athen?

6. Hva menes med prytaniet?

7. Hvilke oppgaver hadde prytaniet?

8. Hvorfor var opprettelsen av de 500s råd og prytaniet grunnleggende for utviklingen av demokratiet i Athen?

9. Les nærbildet av Solon i læreboka. Hvilken betydning hadde han for utviklingen av demokratiet i Athen?

10. Opprettelsen av rådet bidro til demokratiets fødsel i Athen. Når skjedde det, og hvilken person hadde en viktig rolle i denne sammenheng?

Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider