Alle tiders historie

Cæsar om gallerkrigene: Beretning kontra levning (kildeoppgave)

I boka Gaius Julius Cæsar (Spartacus forlag 2007) beskriver den danske historikeren Peter Ørsted forskjellen på å bruke Cæsars verk om gallerkrigene, Commentarii de bello Gallico, som beretning og som levning:

"Som historiker kan man bruke denne enestående kilden på mange måter. Den mest vanlige og naturlige er å lese den som en beretning om Gallias undertvingelse. I så fall lider verket ikke bare under den svakhet at det er den ene av de krigførende partene som har skrevet den, men også av at vi ikke besitter noen annen skildring. Vi har altså kun seierherrens beretning - alt ses med Cæsars øyne. Gallerne har ikke etterlatt seg noe skriftlig (...)

Han foregir ikke å skrive noen historie med forsøksvis objektiv fremstilling hvor årsaker og virkninger knyttes sammen til et utviklingsforløp. "Gallerkrigens" enkelte bøker ble sendt til det romerske senatet hver år. På papiret er de nok en rapport, men i virkeligheten skal de betraktes som bilag til en forventet søknad om triumf (...)

Men "Gallerkrigen" kan også leses som det en historiker ville kalle en "levning". En levning er, som ordet sier, noe som er "blitt igjen". Den avspeiler fortiden i høyere grad enn den gjengir den. Vi kan stille andre spørsmål til "Gallerkrigen" enn "hvor?" og "hvor mange?". Bak og under ligger mennesket Cæsar som forfatter. Det er naturligvis også mulig å benytte hans tekst til å si noe om hans egne holdninger og hans personlige utvikling i denne meget viktige perioden (...) Men vanskelig er det, for om noen skjuler seg under dekke av sin fremstilling, så er det Cæsar. "Gallerkrigen" er skrevet bevisst upersonlig - den er f.eks. hele veien holdt i 3. person, og på overflaten handler den overhodet ikke om hvilke tanker Cæsar gjorde seg.

Men hvis vi går under overflaten, så finnes både et bevisst og et ubevisst budskap. Det bevisste har sammenheng med "Gallerkrigens" funksjon som teaterstykke. En passende tittel kunne være: "Den perfekte stattholder". For denne stattholderen er det maktpåliggende å demonstrere at han er utsendt av det romerske folk og senat, og at han alltid har for øye å "bekjempe de oppsetsige og skåne de undertrykte" (...) Selv i vanskelige situasjoner syntes Cesær å bevare intitiativet. Denne evnen var født ut av det andre forholdet jeg vil fremheve: Cesærs fingerspissfølelse, hans psykologiske sans (...) Han var istand til å sette seg inn i andre menneskers individuelle såvel som kollektive tankegang." 

Oppgaver:

1. Hva vil det si å bruke Cæsars verk om gallerkrigene som beretning?

2. Hvilke kritiske perspektiver mener historikeren Peter Ørsted er viktige å ha på "Gallerkrigene" som beretning?

3. Hva menes med en levning?

4. Hvordan kan "Gallerkrigene" brukes som levning?

5. Hvilke budskap mener Peter Ørsted ligger under overflaten i "Gallerkrigene"?

 

Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider