Alle tiders historie

Kildeoppgave: Aristoteles

Illustrasjon: Wikocommon

Aristoteles (383-322) var elev av Platon og lærer for Aleksander den store. Ingen annen filosofi i antikken skrev mer enn Aristoteles. Skriftene hans omfattet alt fra politikk, astronomi, fysikk, biologi, litteratur og etikk. De fleste verkene hans overlevde og fikk stor innflytelse senere, særlig i middelalderen.

I Den nikomakiske etikk skriver Aristoteles om lykken og det gode liv. Problemstillingen er hva som skiller mennesket fra alle andre vesener, og hva som må til for at mennesket skal oppnå den høyeste tilfredsstillelsen og lykken.

Om lykken og det gode liv

4. Kapittel

[1095a] Siden nå enhver kunnskap og ethvert valg streber mot noe godt, la oss da idet vi gjenopptar vårt emne uttrykke hva dette er som vi sier statsmannskunsten tilsikter og hva som er det aller høyeste av de goder man kan virke for. Om navnet er vel de fleste enige, for både mengden og de fornemme sier at det er «lykken», og de oppfatter det å leve vel og å det å gjøre det godt som det samme som å være lykkelig. Men med hensyn til lykken, hva den er, derom strides man, og mengden gir ikke de samme forklaringer som de vise. For de første tror den er noe iøynefallende og tydelig, for eksempel nytelse, rikdom eller anseelse; noen sier det, andre noe annet, og ofte angir den samme forskjellige ting: sunnhet hvis han er syk, rikdom hvis han er fattig. […]

 7. Kapittel

[1097b] Men å si at lykken er det ypperste gode, forekommer kanskje noen å være en selvfølgelighet, og at derfor en klarere fremstilling av hva den er, fremdels mangler. En slik kunne kanskje gis såfremt man kunne klargjøre menneskets oppgave. For på samme måte som det gode for en fløytespiller og en billedhugger og enhver kunstner, og overhodet for dem som har en oppgave, menes å ligge i denne gjerning, slik skulle man tro at det også er for mennesket, såfremt det da har en bestemt oppgave.

            Har da en snekker og en skomaker visse oppgaver og gjerninger, mens mennesket ikke har noen? Er det født uten noen oppgave? Eller skal man si at, slik øye og hånd og fot og overhodet hver legemsdel synes å ha sin oppgave, slik har også mennesket sin, ved siden av alle disse? Hva i all verden kan så dette være? Det å leve synes jo å være noe vi har til felles endog med vekstene, men det er det særmerkte vi søker. [1098a] Derfor må vi se bort fra vårt liv i ernæring og vekst. Så må vel vårt liv som sansende vesen komme nest, men også dette synes å være noe vi har felles med både hest og okse og ethvert levende vesen. Det som da blir igjen, er det handlingsliv vi har fordi vi har fornuft, dels i den forstand at vi adlyder fornuften, dels i den forstand at vi har fornuft og tenker. Men da også dette [dvs. «vårt liv som fornuftsvesener»] har to betydninger, må vi si at vi mener det virksomme liv [dvs. fornuften i bruk], for dette synes å være det høyeste. Hvis menneskets oppgave består i å bruke sjelen i overensstemmelse med sin fornuft eller ikke uten fornuft, og hvis vi videre sier at «dette et-eller-annet» og «dette dyktige et-eller-annet» har den samme slags oppgave, for eksempel en sitarspiller og en dyktig sitarspiller osv., idet man til vedkommende oppgave legger overlegen dyktighet (en sitarspillers oppgave er jo å spille sitar, en dyktig sitarspillers: å spille sitar godt) – hvis dette er så (vi antar at menneskets oppgave er et visst liv, det som består i sjelens virksomhet og handlinger med fornuft; det dyktige menneskets oppgave å utføre disse vel og riktig, og at enhver oppgave blir vel fullført når den utføres i overensstemmelse med den dyktighet som gjelder nettopp den) – hvis dette er så, blir det menneskelige gode sjelens virksomhet i overensstemmelse med dyd og hvis det er flere dyder, overensstemmende med den beste og mest fullkomne.

 6. Kapittel

Men vi må ikke bare si det på denne måte – at dyd er en holdning – men også hva slags holdning den er. Vi må da bemerke at enhver dyd eller dugelighet ved noe bevirker at dette både kommer i en god forfatning og at det utfører sin oppgave vel Således forbedrer øyets dugelighet både øyet og utførelsen av dets oppgave, for det er på grunn av øyets dugelighet vi ser godt. På samme vis medfører hestens dugelighet både at hesten er god og at den er god til å løpe, til å bære sin rytter og til å stå imot fienden. Hvis det forholder seg slik med alle ting, vil altså også menneskets dugelighet eller dyd være den holdning som gjør et menneske til et godt menneske og som får det til å utføre sin oppgave vel.

            Hvordan denne holdning blir utviklet, har vi alt sagt, men det vil dessuten bli gjort klart i det følgende, hvor vi vil studere dens natur. I alt som er sammenhengende og delelig kan man ha for meget, for lite eller passe (likelig), og dette enten med henblikk på saken selv eller med henblikk på oss; og det som er passe eller likelig, er en mellomting mellom for meget og for lite. Med «mellomting med henblikk på saken» mener jeg det som er like langt fra begge ytterpunkter, som er ett og det samme for alle; med «mellomting med henblikk på oss» det som verken er for meget eller for lite, og dette er ikke ens, og heller ikke det samme for alle.

*

[1107a] Dyd er altså en holdning som har med ens beslutning å gjøre, i midten med henblikk på oss, bestemt av fornuft og av det den forstandige ville bestemme seg ut fra. Den er en mellomting mellom to laster, den som svarer til for meget og den som svarer til for lite; dessuten er den en mellomting i den forstand at mens de to dels har eller gjør for lite av og dels for meget av det man bør, både i følelse og handling, så finner og beslutter dyden seg til mellomtingen. Skal vi altså gi uttrykk for selve tingen og det vesentlige ved dyd, er den en «mellomting», men den er en «ytterlighet» betraktet med hensyn til det beste og det riktige.


Fra Den nikomakiske etikk (utdrag). Hentet fra Svare: Filosofiske tekster. Pax 1998. Oversatt av Anfinn Stigen.

1 Hva er det alt streber etter, ifølge Aristoteles?

2 Hva er dyd, og når lever et menneske dydig?

3 Kan du gi et eksempel på en handling som er en mellomting mellom to ytterligheter?

4 Hva slags kilde er dette? Bruk sjekkpunktene for kildebruk på oppslagssiden i læreboka.
Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider