Alle tiders historie

Kildeoppgave: Platon

Illustrasjon: Wikicommons

Om barneavl og barneoppdragelse

Filosofen Platon (427-347. f.Kr) levde i en tid da den Athens gullalder var på hell. Platon mente det blant annet skyldtes et dårlig politisk styre. I boka Staten skriver han om hvordan staten bør styres. Platon ser for seg tre klasser: vokterne (de øverste lederne), hjelperne (skal sørge for lov og orden og statens sikkerhet) og næringsdrivende (skal sørge for å produsere det samfunnet trenger). Dersom hver klasse gjør sine oppgaver slik de skal, vil staten være harmonisk.

I dette utdraget snakker Platons talerør, Sokrates, med Glaukon. Temaet for samtalen er hvordan staten bør organisere barneavl og barneoppdragelsen.

 […]     – Hvis de styrende og likeså deres hjelpere vil være sitt navn verdige, så vil – tror jeg – de siste ønske å utføre, de første å utstede befalinger, og derved vil de første dels rette seg etter våre lover, dels på egenhånd etterligne dem i de saker som vi overlater til deres avgjørelse.

– Ja, det er rimelig.

– Du vil da som deres lovgiver etter å ha utvalgt mennene, utvelge og overgi dem til kvinner som er av mest mulig samme natur som dem. Da nå disse har felles boliger og felles måltider, men ingen av dem eier noe for seg selv, så vil de leve sammen, og når de så kommer sammen både under legemsutøvelsene og den øvrige oppdragelse, så vil de – tror jeg – av sin naturlige trang drives til kjønnslig forbindelse. Anser du ikke det for nødvendig?

– Ikke matematisk, men erotisk nødvendig. Denne siste nødvendighet overtaler og trekker med seg folk flest enda mer tvingende enn den første.

– Ja visst. Men hør nå her, Glaukon: Tøylesløst å inngå seksuelle forbindelser med hverandre er like lite tillatt som annen tøylesløshet i en stat hvor borgerne skal være lykkelige, og de styrende vil ikke tillate noe slikt.

– Nei, det går ikke an.

– Det er klart at vi må stifte ekteskap og det i høytideligst mulig form. Og det er de mest verdifulle ekteskap som må få denne høytidelige form.

– Ja visst.

– Hva gjør dem særlig verdifulle? Si meg nå Glaukon: Jeg ser at du i ditt hus holder jakthunder og en stor mengde edle fugler. Har du noen gang tenkt over deres parring og formering?

– Hva mener du?

– Først og fremst: Er ikke av alle disse, som jo alle er edle, noen de beste og blir født slik?

– Jo visst.

– Anvender du i samme grad alle til avl, eller foretrekker du mest mulig de beste?

– Jeg foretrekker de beste.

– Nå videre! Anvender du de yngste eller de eldste eller så vidt mulig dem som er i den kraftigste alder?

– De siste.

– Og hvis du ikke går frem slik, så tror du vel at fugle- og hunderasen vil degenerere?

– Ja, det gjør jeg.

– Men når det gjelder hester og andre dyr? Tror du at forholdet her er et annet?

– Det ville være besynderlig.

– Å, min kjære venn, i hvor høy grad trenger vi ikke dyktige styrere hvis det forholder seg på samme måte også med menneskeslekten!

– Jo, det gjør det. Men hva mener du egentlig?

– Jeg mener at de blir nødt til å anvende mange slags legemidler. For personer som ikke trenger legemidler, men som er villige til å underkaste seg et bestemt levesett, mener vi at en mindre dyktig lege kan være god nok, derimot vet vi at når det er behov for legemidler, trengs det en dyktigere lege.

– Du har rett. Men hvorfor sier du dette?

– Av følgende grunn: Det ser ut til at våre styrere til sine undersåtters gavn nødvendigvis i høy grad må benytte seg av løgn og bedrag. Vi sa jo at alt slikt – betraktet som legemiddel – var nyttig.

– Og med rette.

– Når det gjelder giftermål og barneavl, synes det ofte å være behov for denne rette bruk.

– Hvordan det?

– Etter det vi er blitt enige om, bør det oftest mulig finne sted forbindelser mellom de beste menn og de beste kvinner, men sjeldnest mulig mellom de dårligste av hver sort. Og de førstnevntes avkom bør få vokse opp, men ikke de sistnevntes dersom hjorden skal bli så fullkommen som mulig. Men bare de styrende må kjenne noe til slike forholdsregler for at vokternes flokk skal holdes mest mulig fri for uenighet.

– Du har fullstendig rett.

– Vi må altså fastsette og anordne fester hvor vi bringer brudene og brudgommene sammen. På disse fester må det bringes et offer, og våre diktere må dikte sanger som passer for bryllup. Antallet ekteskap lar vi de styrende bestemme. De må så vidt mulig holde antallet borgere på samme nivå, altså ta krig, sykdommer og alt slikt med i betraktning og passe på at staten så vidt mulig verken blir for stor eller for liten.

– Du har rett.

– Vi skal lage noen riktig lure loddtrekninger slik at en mindreverdig person, når han ikke har hellet med seg, skal gi sin vanskjebne, men ikke de styrende skylden.

– Ja visst.

– Og når unge menn utmerker seg i krig eller på annen måte, så skal de ved siden av andre belønninger også få rikeligere anledning til samleie med kvinner for at vi også under dette påskudd skal få flest mulig barn avlet av gode fedre.

– Riktig.

– De barn som til enhver tid blir født, blir så overtatt av de myndigheter som har med dette å gjøre, og som kan bestå av menn eller kvinner eller begge kjønn i forening. For statsembedene står jo åpne for både kvinner og menn.

– Ja vel.

– Når disse har overtatt barn av gode foreldre, fører de dem til barnekrybben og pleierskene der, som bor i en spesiell del av staten. Men barn av mindre verdifulle foreldre eller gode foreldres barn som er vanskapte, skjuler de, som det sømmer seg, på et hemmelig og ukjent sted.

– Ja, hvis vokternes rase skal holdes ren.

– Disse myndigheter vil også ta seg av barnas ernæring og føre mødrene, når de har melk, til krybben, men da må de anvende enhver forsiktighetsregel for at moren ikke skal kjenne igjen sitt eget barn. Når mødrene ikke har nok melk, vil myndighetene anvende andre kvinner. De vil også passe på at mødrene ikke gir die lenger enn nødvendig, og de vil overlate nattevåk og alt annet strev til ammer og pleiersker.

– Du gjør det lett for vokternes kvinner å få barn!

– Og det er i sin orden. La oss nå fremsette våre ønsker i rad og rekke. Vi sa jo at barn bør fødes av foreldre som er i den kraftigste alder.

– Riktig.

– Er du enig i at den kraftigste alder varer tyve år hos en kvinne, tredve hos en mann?

– Hvilke perioder sikter du til?

– En kvinne bør føde staten barn fra sitt tyvende til sitt førtiende år, men mannen bør avle barn fra den tid da han har sin mest ildfulle ungdom bak seg og til sitt femogfemtiende år.

 Fra Staten (utdrag). Oversatt av Henning Mørland. Hentet fra Arnfinsen m.fl.: Exphil 1. Tekster i filosofi- og vitenskapshistorien

 

1 Hvordan mener Sokrates barneavl bør foregå?

2 Hva bør skje med barn av mindre verdifulle foreldre eller barn med handikapp?

3 Hvem har ansvaret for barns oppvekst og oppdragelse?
4 Hvorfor tror du Sokrates ikke vil at mødrene skal kjenne igjen sine egne barn?
5 Hva synes du om Sokrates’ syn på hvordan barns oppvekst bør være?
6 Hva slags kilde er dette? Bruk sjekkpunktene for kildebruk på oppslagssiden i læreboka.


Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider